Ordkunnskapens betydning for leseforståelsen: Kan ordkunnskap bidra til å forklare forskjeller i leseforståelse hos svake ordavkodere på 3. trinn?

Abstract

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i den forenklede leseformelen «The simple view of reading»: Leseforståelse = avkoding x språkforståelse (Gough & Tunmer, 1986). På den ene siden er det funnet en nær sammenheng mellom barns språkforståelse og leseferdighet (Catts, Fey, Zhang, & Tomblin, 1999; Frost, Madsbjerg, Niedersøe, Olofsson, & Sørensen, 2005; Gallagher, Gallagher, & Frith, 2000; Network, 2005; Scarborough, 1990; Snow, Burns, & Griffin, 1998; Storch & Whitehurst, 2002; Verhoeven & Van Leeuwe, 2008). Sammenhengen kommer av at leseforståelse innebærer tolkning av et budskap kommunisert gjennom skrift. På den andre siden har det seg vist at avkodingsvansker kommer av svake fonologiske ferdigheter (Adams, 1990; Catts & Kamhi, 2012; Elbro, 1998; Goswami & Bryant, 1990; Scarborough, Neuman, & Dickinson, 2009; Wagner, Torgesen, & Rashotte, 1994). Dette kommer av at avkoding er en teknisk ferdighet som krever analyse av talespråkets form (Adams, 1990; Ehri, 2005). Til tross for dette har det vist seg at ikke alle elever med avkodingsvansker får problemer med leseforståelsen (Elbro & Arnbak, 1996; Gallagher et al., 2000; Gough & Tunmer, 1986; Margaret Snowling, 2003). Derfor er det grunn til å spørre om språkforståelse kan kompensere for fonologiske vansker hos svake ordavkodere. I denne kartleggingsstudien spør jeg om ordkunnskap kan bidra til å forklare forskjeller i leseforståelse hos svake ordavkodere på 3. trinn. Undersøkelsen benytter et datamateriale med ett måletidspunkt. Datamaterialet bestod av ulike psykometriske tester: En ordavkodingstest, tre tester av ordkunnskap og en test i leseforståelse. Fra datamaterialet ble de med svakest avkodingsferdigheter skilt ut. Disse ble delt i to subgrupper: En gruppe med god og en med svak leseforståelse. Det ble foretatt en matching av subgruppene for å sikre lik avkoding i begge gruppene, noe som resulterte i et endelig utvalg på 36 elever. De to subgruppene ble deretter analysert ut fra de tre ordtestene, som i den videre analysen ble slått sammen til en variabel. For å finne ut om forskjellen i ordkunnskap mellom gruppene kunne forklare forskjellen i leseforståelse, ble det gjort en regresjonsanalyse. Ved hjelp av denne metoden ble det testet hvor stor forskjellen i ordkunnskap mellom gruppene var. Resultatene av undersøkelsen viser at det var stor forskjell mellom gruppene i ordkunnskap og at denne forskjellen var signifikant. Det gir grunnlag for å anta at forskjellen i leseforståelse mellom de to gruppene av svake ordavkodere delvis kan forklares med at de hadde ulik ordkunnskap.

1. This study is based on the "The simple view of reading": Reading Comprehension = decoding x comprehension (Gough & Tunmer , 1986) . On the one hand , we have found a close correlation between children's language and literacy (Catts , Fey , Zhang, & Tomblin , 1999; Frost, Mads Bjerg , Niedersøe , Olofsson , & Sørensen , 2005; Gallagher , Gallagher , & Frith , 2000; Network , 2005; Scarborough , 1990; Snow , Burns , & Griffin , 1998; Storch & Whitehurst , 2002; Verhoeven & Van leeuwen , 2008). This connection is obvious, because reading comprehension involves interpretation of a message communicated through writing. On the other hand, it is shown that the decoding impairments are related to weak phonological skills (Adams, 1990; Catt & Kamhi , 2012 ; Elbro , 1998; Goswami & Bryant , 1990; Scarborough , Neuman , & Dickinson , 2009 ; Wagner , Torgesen , & Rashotte , 1994). This is because the decoding is a technical skill that requires analysis of spoken language (Adams, 1990; Ehri, 2005). Despite this, it has been shown that not all students with decoding impairments experience problems with reading comprehension (Elbro & Arnbak , 1996; Gallagher et al ., 2000 ; Gough & Tunmer , 1986 ; Margaret Snowling , 2003 ). Therefore, it is reasonable to ask whether language comprehension can compensate for weak phonological awareness. 2. In this survey study, I ask word wits may help to explain differences in reading comprehension with weak decoders in the 3rd grade. The study uses a data set with one measuring point. The data consisted of various psychometric tests: One test of decoding, three tests of Word knowledge and one test of Reading comprehension. From the data the weakest decoders was separated out. These were divided into two subgroups: One group with good and one group with weak Reading comprehension. A matching of subgroups ensured equal decoding in both groups, resulting in a final sample of 36 students. The two subgroups were then analyzed based on the three Word knowledge tests, as in the further analysis were combined into one variable. to determine whether the difference in Word knowledge between the groups could explain the difference in reading comprehension, it was done a Regression analysis. Using this method, it was tested how large the difference in Word knowledge between the groups was. 3. The results showed significant differences between the subgroups in Word knowledge, and that this difference was significant. It provides a basis for assuming that the subgroup differences in Reading comprehension in weak decoders is partly due to differences in Word knowledge.