Abstract
Bakgrunn og formål Læreren skal bidra til å utvikle og kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen for andrespråkselever gjennom hele grunnskoleløpet. Hvordan jobber læreren med respons på tekster, og brukes det prosessorienterte arbeidsformer i skolen? Forskning viser at det å arbeide med tekster i flere stadier er gunstig for skriveutviklingen, og at elevene bør få tilbakemeldinger tidlig i skriveprosessen. (Hattie og Timperley 2007). Andrespråkselever vil ha særlig nytte av å få tydelige tilbakemeldinger på sine tekster for å utvikle språket gjennom respons i grupper eller fra lærer (Berggreen, Sørland og Alver 2012). Hvorvidt prosessorienterte arbeidsformer har fått en plass i skrivingen, spesielt der det er mange elever med norsk som andrespråk, er i liten grad dokumentert i forskningen. Jeg ønsker å se på hvordan respons blir gitt på tekster skrevet i norskfaget av elever som har norsk som andrespråk. Jeg har vært interessert i å finne ut både hvordan lærerne gir respons, og om elevene klarer å utnytte responsen for å utvikle sine skriveferdigheter. Fordi skrivehandlingen som ble valgt i klassene er fortelling, var det også viktig å se på i hvilken grad elevene mestret sjangerutvikling etter respons. Problemstilling Oppgavens problemstilling I hvilken grad er lærerens tilbakemeldinger med på å hjelpe elevene til å utvikle sine skriveferdigheter på 8. trinn, og på hvilken måte gis disse tilbakemeldingene? I tillegg er det interessant å finne ut i hvilken grad elevene nyttiggjør seg responsen de får underveis på en slik måte at de eventuelt utvikler skriveferdighetene. Metode og materiale Jeg har brukt kvalitative datainnsamlingsmetoder i studien, der innhenting og analyse av elevtekster er den mest sentrale. Jeg har også foretatt klasseromsobservasjoner og intervjuet elever og lærere. Intervjuutvalget består av sju elever og to lærere på ungdomsskoler i Oslo. Utvalget ble gjort ut fra geografisk og praktisk tilgjengelighet. Lærerne og elevene ble kontaktet via skolenes rektor/avdelingsledere, og alle de som ble forespurt, sa seg villig til å delta. Kriteriet for deltagelse var at lærerne måtte undervise i norskfaget og elevene måtte ha vedtak om særskilt norskopplæring. Intervjuene ble gjennomført ved hjelp av diktafon, og jeg har selv gjort intervjutranskripsjoner og analyse. Klasseromsobservasjonene er utført ved samme skole gjennom fire undervisningsøkter i klasse 8X og seks undervisningsøkter i klasse 8Y. Resultater og konklusjoner I begge de to klassene der jeg observerte, samlet lærerne inn tekster fra elevene, og i intervjuet sier de to lærerne at de gir elevene tilbakemeldinger så ofte de kan. Tilbakemeldingene gis ofte samlet som Fronter-kommentarer etter 1. utkast og sluttproduktet. Elevene finner kommentarene nyttige og følger dem i stor grad opp. Skriveoppgaver gis med eksplisitte forklaringer om innholdskrav, gjerne med modelltekster som vises og gjennomgås innledningsvis. Det fokuseres på formål, innhold og mottaker, og det legges vekt på skriveglede og motivasjon rundt skrivingen. Skal elevene utvikle sine ferdigheter innen skriving, bør skrivingen, enten den er knyttet til norsktimene eller til andre fag, utføres gjennom samhandling, dialog og med tydelige tilbakemeldinger. Responsen som gis kan bli noe uklar når den ikke gis som margkommentarer underveis, men samles i en generell kommentar til slutt. For alle elever vil tilbakemeldinger både om språklige elementer og om innhold være viktig. For andrespråkseleven blir responsen svært viktig for at de skal utvikle seg som skrivere. Kommentarene bør da påpeke de språklige og sjangermessige problemområdene på en tydelig måte.