Sammendrag
I denne oppgaven presenteres en case-studie med egne erfaringer fra gruppeveiledning og terapi. Det bygger på klinisk materiale innsamlet i en studentterapi ved Klinikk for dynamisk psykoterapi, Psykologisk Institutt. Forfatteren gjør rede for sentrale elementer i terapeutkompetanse, samt forskning knyttet til veiledning av terapeuter og til sentrale faktorer i utviklingen av terapeuter. Det legges særlig vekt på Hanne Strømmes doktoravhandling som omhandler studentterapeutens konfrontasjon med hjelpeløshet, samt Anders Zachrissons refleksjoner over den terapeutiske holdningen. Terapiforløpet benyttes både til å belyse utfordringer som nybegynnerterapeutens står ovenfor og hvilken innvirkning som terapien og veiledningen har for ervervelse av ferdigheter som terapeut. Den overordnede problemstillingen i oppgaven er: Hvordan kan psykodynamisk veiledning og terapiutførelse fremme og/eller motvirke utvikling av terapiferdigheter hos studentterapeuten? Ved bruk av introspeksjon som metode ser forfatteren spesielt på samspillet mellom gruppeveiledning, studentterapien og sentrale faktorer som hjelpeløshet og angst, forsvarsmekanismer og parallellprosesser. Det er ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner ut fra mitt case, da metoden som er benyttet hviler på introspeksjon og svakhetene som følger av det. Case studier alene vil ikke kunne si mye i forskningssammenheng, da de er basert på et enkelt individ, men som et av flere tilsvarende forskningsbidrag, eller som del av ulike typer studier, kan de være verdifulle bidrag. Case studier som benytter introspeksjon har på tross av sine svakheter den unike kvaliteten at det kun er individet selv som har direkte tilgang på subjektive erfaringer. Mine funn kan være et bidrag til å støtte opp under eksisterende forskning og bidra til å øke forståelsen av hvordan psykodynamisk veiledning og terapiutførelse kan fremme og/eller motvirke utvikling av terapiferdigheter hos studentterapeuten.