Abstract
Bakgrunn/problemstilling: Bufferkurset har siden 2007 blitt tilbudt norske par som ønsker å arbeide med samlivet. Denne undersøkelsen ser på demografiske kjennetegn ved deltakerne, hvordan de opplever parforholdene sine og om de opplever det som nyttig å gå på kurset. Metode: 113 personer deltar i undersøkelsen, som er en kvantitativ studie med bruk av spørreskjema som metode. Deltakerne er hentet fra 11 Bufferkurs i flere deler av landet, fra siste del av 2013 til juni 2014. Respondentene har fylt ut et spørreskjema før første kursgang, og et i slutten av siste kursgang. Dataene er i hovedsak analysert ved hjelp av frekvensanalyser og t-tester. Resultater: Deltakerne i studien synes å være ressurssterke par. De er høyt utdannet, har oftest holdt sammen i flere år, har felles barn og virker gjennomgående å være relativt tilfredse med mange sider av samlivet. De opplever imidlertid å streve med enkelte områder. Seksualliv, kommunikasjon og totalopplevelsen av parforholdet er de områdene som skåres lavest på mål av tilfredshet. Deltakerne oppgir å være motiverte og har stor tro på at de vil få utbytte av Bufferkurset. I etterkant av kurset svarer et stort flertall at det har vært nyttig for dem å delta, og gjennomgående skårer de høyere på tilfredshet på de fleste områder. For begge kjønn er endringene statistisk signifikante på opplevelsen av kommunikasjon og totalopplevelsen av parforholdet. Det er i stor grad kvinnene som tar initiativ til å gå på Bufferkurs, og de skårer også jevnt over lavere på tilfredshet enn mennene før kurset. Det er imidlertid kvinnene som i etterkant av kurset oppgir størst endring. Studien er et selvstendig forskningsprosjekt, med noe økonomisk støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.