Abstract
I denne masteroppgaven studerer jeg lønnsforskjeller mellom foreldre og barnløse i tre ulike velferdsstater. Oppgavens komparative design muliggjør sammenligninger mellom menn og kvinner i Norge, Storbritannia og Tyskland. Tidligere forskning har dokumentert mødrefratrekk og faderskapspremier av ulike størrelser mellom land. Imidlertid har det vist seg å være vanskelig å peke på hva som er årsaken til variasjonen. I denne studien retter jeg blikket mot betydningen av velferdsstatlig kontekst. Datagrunnlaget for analysene er European Social Survey (ESS), runde fem, som har et utvidet fokus på arbeid og familieliv. Spørsmål om respondentenes subjektive opplevelser av kombinasjonen av lønnsarbeid og familie brukes i oppgaven som en indikasjon på velferdsstatlig kontekst i Norge, Storbritannia og Tyskland. Disse tre landene kan sies å tilhøre ulike velferdsregimer, i tråd med Esping-Andersen tredelte modell av velferdsregimer (1990). Dette bidraget anvendes i oppgaven som et overordnede teoretiske rammeverk. Det er gjort separate analyser for land og kjønn ved hjelp av lineær regresjon, med en logaritmisk omkoding av månedslønn. Utvalgsundersøkelsen som benyttes er samlet inn i 2010. Analysene i oppgaven er dermed basert på relativt nye data og har derfor mulighet til å avdekke nye tendenser i lønnsgap mellom foreldre og barnløse. Oppgavens hovedfunn er moderskapspremien som er avdekket blant norske kvinner. Norske mødres lønnspremie består etter at det er blitt kontrollert for alder, samlivsstatus, utdanningsnivå, antall arbeidstimer, yrke og sektortilhørighet. Videre tyder funnene på at Storbritannia befinner seg i en mellomposisjon. Analysene peker ut Tyskland som velferdsstaten med både de største mødrefratrekkene og de største faderskapspremiene. Samtidig har norske fedre og mødre mindre vansker med å kombinere lønnsarbeid og familie enn foreldre fra de to andre landene. Sett i lys av dette tolkes resultatene som en indikasjon på at den norske velferdsstaten med tilhørende universelle familiepolitiske ordninger og sammenpressede lønnsstruktur gir mindre negative kostnader for foreldres lønninger.