Abstract
Formålet med denne studien var å se på hvilke faktorer som påvirker kommunikasjon om musikalsk lyd ved innspilling i et studio. Det er gjort lite forskning på basert på dette temaet. Det teoretiske grunnlaget for denne oppgaven har et tverrfaglig ståsted. Det er fordi det synes vanskelig å forklare kommunikasjon om musikalsk lyd uten å se dette som et intrikat samspill mellom vår biologi og vår omgang med miljøet vi lever i. Sentrale temaer innen kognitiv metaforteori og musikkpsykologi, samt begreper som habitus, taus kunnskap og makt, er sentrale for denne oppgaven og min metodiske tilnærming. Arenaen for denne undersøkelsen var et anerkjent musikkstudio basert i Oslo hvor jeg gjennomførte et feltarbeid fordelt over fire dager i mai og juni 2013. Opptak av samtalene i studio og etterfølgende intervju med utvalgte deltakere indikerer at musikalsk habitus, metaforer og makt er de mest sentrale faktorene som påvirket kommunikasjonen i studio. Disse tre faktorene er sentrale i seg selv, men influerer på hverandre og fungerer i et symbiotisk forhold. Deltakernes musikalske habitus og deres rolle i innspillingen definerte deres bruk av metaforer, både i en ren lingvistisk sammenheng, men også tidvis for å statuere seg selv og sine kunnskaper. Derfor er metaforer, brukt ved kommunikasjon om musikalsk lyd, også å regne som et uttrykk for makt. Materialisert makt, som glassvinduet og talk-back- mikrofonen i studio, ser også ut til å kunne påvirke kommunikasjonen i studio, ikke nødvendigvis med et positivt fortegn.