Abstract
Denne oppgaven handler om flytting fra områder med høy etnisk minoritetsandel i Oslo. Mitt fokus ligger på majoritetsforeldres flyttemotiver, og jeg har derfor intervjuet 11 majoritetsforeldre som har flyttet fra områder i Oslo med høy etnisk minoritetsandel. I oppgaven besvarer jeg følgende problemstillinger: 1) Hvilke motiver oppgir majoritetsforeldre for flytting fra områder med høy minoritetsandel, og hvordan begrunnes disse? 2) Hvordan begrunnes flyttemotivene relatert til livsfase, nabolag og skole? 3) I hvilken grad kommer grunnleggende holdninger til etniske minoriteter til uttrykk i flyttemotivene, og i hvilken grad samsvarer disse med valget om å flytte fra forrige bosted og valg av nytt bosted? Flytting er en kompleks sammensetning mellom ulike årsaker og motiver, men noen aspekter utmerker seg i materialet. Livsfaserelaterte flytteårsaker, som skilsmisse og ønsket om større bolig, er viktige for flere informanter. Her har spesielt skilsmisse fungert som en trigger effect i flyttingen. Nabolag og skole er tett sammenvevd. Likevel, nabolaget fremstår som mindre viktig enn skole i flyttingen. En mulig forklaring til dette er at skolen i større grad setter opp grenser for hvor ungene kan bevege seg, mens nabolaget ikke er like avgrenset. Derfor kan det være viktigere at barna trives på skolen, fordi klassekamerater vanskeligere lar seg bytte ut, enn dem man omgås etter skoletid. En annen forklaring er at det blant flere av informantene er lav grad av tilknytning til nabolaget. Aspekter ved skolen de flyttet fra er en viktig årsak i flyttingen til flere av informantene. I skolesammenheng er ønsket om en 50/50 fordeling mellom majoritets –og minoritetselever fremtredende. De problematiske sidene ved den forrige skolen blir både sette i sammenheng med etniske og kulturelle forskjeller, og minoritetselevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Holdningsmessig beveger informantene seg mellom hverdagskosmopolitisme, ambivalens og grensedragninger. Jeg argumenterer for at det er mer fornuftig å anvende et kontinuum fremfor forhåndsgitte kategorier i diskusjon av holdninger, noe som illustreres av at informantene, både gjennom ord og handling, ofte bryter med sine tilsynelatende hverdagskosmopolitiske eller grensedragende holdninger. Dermed kommer en ambivalens til uttrykk hos flere.