Sammendrag
Norske arbeidere er et eksempel på en gruppe som fra omlag 1850-tallet og utover 1900-tallet endret sin posisjon og status i samfunnet. Arbeiderbevegelsens organisering og fremvekst er studert gjennom en rekke historiske utgivelser, men på hvilken måte arbeiderne tok ordet i sin makt har fått liten oppmerksomhet i norsk tekstforskning. Hadde tekstene som ble produsert innad i organisasjonene noe å si for endringen i hvordan arbeiderne ble oppfattet i det norske samfunnet? Hadde tekstene noe å si for at arbeiderne endret adferd? Interesse for disse spørsmålene har resultert i at jeg i denne oppgaven gjør et teksthistorisk og retorisk studie av hvilken arbeideridentitet som ble skissert i tekstene fra de aller tidligste norske arbeiderorganiseringene. Den Typografiske Forening som ble stiftet i 1872, regnes i dag som den eldste norske fagforeningen, og medlemmer av denne organisasjonen skulle senere bli sentrale i grunnleggingen og utviklingen av Det Norske Arbeiderparti. Foreningen var med andre ord del av en suksesshistorie, og eksisterer fremdeles. Forut for typografene startet Marcus Thrane en arbeiderbevegelse, som i løpet av bare to år fikk den største oppslutningen Norge så langt hadde sett. Thranitterbevegelsen levde bare fra 1849 til omtrent 1851, da myndighetene slo hardt ned på det de mente var en revolusjonær bevegelse. Begge disse organisasjonene utga blader, henholdsvis Arbeider-foreningernes blad og Typografiske Meddelelser. Førstnevnte gikk ned med Arbeider-foreningerne, mens sistnevnte lever fremdeles. Ett spørsmål jeg stiller i oppgaven er: Kan språket i tekstene fra disse bladene settes i sammenheng med hvorfor thranitterbevegelsen og Den Typografiske Forening hadde større eller mindre grad av fremgang og suksess? Dette spørsmålet får ikke et entydig svar i oppgaven, men i håp om å produsere ny kunnskap tekstkulturen(e) i arbeiderbevegelsen, undersøkes tekstene i sammenheng med sin kontekst. Mer konkret studeres stil, språkhandlinger, topoi og kommunikative- og/eller strategiske prosjekter, som igjen gir informasjon om mulige modellesere i tekstene. Med utgangspunkt i modelleserne forsøker jeg å si noe om det jeg kaller drømmearbeiderne i tekstene fra Typografiske Meddelelser og Arbeider- foreningernes Blad, som jeg igjen sammenligner. Funn i denne oppgaven ser ut til å indikere at de to bladene representerer to svært ulike tekstkulturer, med ulike holdninger til hvorvidt man skal samarbeide eller stå i opposisjon til de øvrige klassene i samfunnet. Jeg finner at det ser ut til å være stor grad av samsvar mellom tekstnormene og de politisk-ideologiske normene i tekstene, noe som igjen kan indikere at organisasjonene hadde ulike strategiske tilnærminger til hvordan de skulle oppnå sine mål.