Sammendrag
Formål: Hensikten med denne oppgaven var å se nærmere på om den politiske ledelsen i kommunen har påvirket kommunenes forbruk av somatisk spesialisthelsetjeneste etter at Samhandlingsreformen ble innført. Mer presist var formålet å undersøke om kommuner som ble ledet av de rødgrønne -partiene som har utarbeidet reformen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) har tilpasset seg på en annen måte enn kommuner som ble ledet av andre parti. Metode: Det er gjort en empirisk analyse av norske kommuners forbruk av somatisk spesialisthelsetjeneste i perioden 2010-2013. Disse årene ble valgt for å kunne se på en eventuell endring i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen 1. januar 2012. Datamaterialet består av paneldata på kommunenivå som er blitt analysert ved hjelp av OLS-regresjonsanalyser. Analysene er blitt gjennomført både for det totale forbruket og for forbruket som omfattes av den kommunale medfinansieringen. Det har blitt gjennomført tre ulike analyser rettet mot: det gjennomsnittlige forbruket, endringen i forbruk og en difference-in-differences -analyse. Resultater: Resultatene fra de tre ulike analysene er konsistente, og indikerer at hvorvidt det er rødgrønn eller ikke-rødgrønn partipolitisk ledelse i kommunen har liten virkning på forbruket av somatiske sykehustjenester i perioden etter 2012. Det er enkelte signifikante funn (p<0,10) som trekker i retning av at rødgrønne kommuner hadde et høyere forbruk enn ikke-rødgrønne kommuner etter reformen, men den estimerte størrelsen på denne effekten er liten. I tillegg er Durbin-Watson-verdien for denne analysen < 1, noe som gjør at dette resultatets reliabilitet er usikker. Konklusjon: Konklusjonen er at det ikke er funnet indikasjon på ulik utvikling i rødgrønne og ikke-rødgrønne kommuner, når det gjelder forbruk av somatisk spesialisthelsetjenester etter innføringen av Samhandlingsreformen.