Sammendrag
Politiet i Norge har en handleplikt, som innebærer at de skal gå til øyeblikkelig aksjon under «skyting pågår». Plikten kommer til uttrykk i «skyting pågår»-instruksen, og gjennom generelle politilover, som tilsier at politiet skal beskytte personer og yte hjelp i nødstilfeller og akutte situasjoner. Teamet for denne oppgaven er handleplikten under «skyting pågår» og andre oppdrag med særlig faregrad. Avhandlingen drøfter hvordan politipraksis, politikultur og politinormer kan komme i konflikt med politiets plikt til å gå til øyeblikkelig innsats. Oppgaven tar også for seg hvordan politiet oppfatter handleplikten, hvordan plikten kan tolkes, og ulike oppfattelser av politiarbeid. Det empiriske grunnlaget for oppgaven består av intervju med syv politibetjenter, som jobber i ulike deler av politiet. Jeg har drøftet hvordan de oppfatter handleplikten, instruksene under skyting pågår, og undersøkt om det er andre ting som spiller inn på deres arbeid under oppdrag med særlig faregrad enn lovgivingen og instrukser. Informantene ble også bedt om å svare på hvordan de ville ha håndtert ulike scenarier, for å se på hvordan handleplikten utspiller seg i praksis. Oppgaven består også av dokumentanalyse av rapportene fra 22. juli-kommisjonen og politiets evaluering av 22. juli. Her diskuterer jeg rapportenes oppfatninger av politiets arbeid ved Utøya, og hvordan det påvirker deres konklusjon. Teoriene som blir brukt i oppgaven er først og fremst teoretiske perspektiver knyttet til kriminologisk og politisosiologisk forskning. Hovedteorien som blir brukt for å drøfte mine forskningsfunn er normative ordener. Normative ordener er hvilke normstyrte regler og rutiner politiet blir påvirket av, og utfører arbeidet sitt etter. De normative ordenene gir en forklaring på både hvordan politiarbeidet er strukturert og hvordan arbeidet gir mening til de som utfører det. Det var ulike oppfatninger blant informantene om handleplikten kan brytes eller ikke. Informantene fant det også vanskelig å oppfylle kravene til plikten, siden de må ta hensyn til ordre, egen sikkerhet og kompetanse. Disse tre hensynene blir derfor drøftet gjennom oppgaven. I tillegg til en handleplikt har politiet en lydighetsplikt, som innebærer at de ikke skal gå i mot ordre. I undervisningen har politiet også blitt opp lært til at de alltid skal ta hensyn til sin egen sikkerhet, og dette medfører blant annet kompliserte risikovurderinger i forbindelse med ekstraordinære oppdrag. For å gjennomføre handleplikten kreves det også tilstrekkelig kompetanse, noe enkelte informanter mener de ikke har. I oppgaven har jeg koblet hvordan politiet jobber under skyting pågår med måten politiet jobber på under mer ordinære oppdrag. Dette for å se om politiet bruker noe av det praktiske politiarbeidet fra «gata» og overordnede måter å tenke politiarbeid på, i situasjoner som egentlig skal løses med øyeblikkelig innsats. Informantene mente det var mange forventinger til at de skulle håndtere alle typer oppdrag, og det var spesielt fra eksterne hold utenfor politiet de mente disse forventingene kom fra. I oppgaven blir det drøftet ulike måter å se på politiarbeid på, og hvilke forventinger det skaper til politiet. 22. juli-kommisjonen og politiets egen evaluering av den første patruljen som ankom Utvika brygge den 22. juli 2011, er motstridende i sine vurderinger av denne patruljens arbeid. Dokumentanalysen av 22. juli-kommisjonsrapporten og rapporten fra politiet gir indikasjoner på at disse to forskjellige vurderingene kommer av ulike oppfatninger av politiarbeid, og ulike forventinger til hvordan politiet jobber.