Sammendrag
Avhandlingen tar for seg spørsmålet om det, i medhold av tvl. §20-11, kan stilles krav om sikkerhetsstillelse for mulige saksomkostninger av en borger eller et selskap innenfor EØS, eller om dette må anses å være i strid med det EØS-rettslige diskrimineringsvernet nedfelt i EØS-avtalen artikkel 4.
This thesis addresses the question if a norwegian plaintiff, after Norwegian Civil Procedure Act §20-11, can impose a requirement to furnish secutiry for costs on a person or a company within the EEA, or if this is contrary to the right not to be discriminated against embodied in article 4 of the EEA-agreement.