Sammendrag
Oppgaven redegjør for hvilken adgang det er til å anlegge sak i eget navn vedrørende andres rettigheter og plikter. Gjennom analyse, særlig av Rt. 2010 s. 402, 646 og 1089, holdt opp mot tidligere rettspraksis, undersøkes det hva er utslagsgivende for at Høyesterett i 2010 avviker fra hovedregelen om at man må gå til sak om egen rett og plikt. Fokuset har vært å få frem hvordan momenter og hensyn i de ulike avgjørelsene har vært vurdert og vektlagt samt kartlegge om det som følge av dette kan oppstilles noen generelle retningslinjer for adgangen til å anlegge sak på vegne av andre.