Abstract
Gjennom digitaliseringen av fjernsynsmarkedet har distribusjonen av fjernsynsinnhold endret seg betydelig. Tilgjengeliggjøring av åndsverk for allmennheten ved kringkasting må til enhver tid klareres med rettighetshaverne. Problemstillingen for denne oppgaven kan sammenfattes i følgende spørsmål: Når kreves det at en tredjepart – det vil si en annen formidler av fjernsynssendingene enn selve kringkasteren– må klarere rettighetene til innholdet? Er det grenser for hva en kringkaster kan erverve av rettigheter? Står partene fritt til å inngå avtaler eller finnes det lovmessige begrensninger? Oppgaven prøver å klargjøre terminologien knyttet til opphavsrettslig videresending. Dette drøftes videre i lys av to tingrettsdommer om temaet fra 2013.