Sammendrag
I nyere tid må vi til estetikken for å finne kanoniske tekster om det sublime. Det er fordi det i den senere tiden er kunstfilosofene som i størst grad gir bidrag i fagdiskursen om dette konseptet, denne erfaringen, men som denne oppgaven påpeker var det i begynnelsen retorikkens tenkere som etablerte den oppskattede stilkategorien og hevdet dens enorme påvirkningskraft – og den retoriske retningen preger fremdeles akribien. Hovedspørsmålet som stilles i oppgaven er: Er det mulig å aktualisere det sublime konseptet innenfor retorikkfaglige rammer? Prosjektet er en begrepsanalyse av det sublime, gjennom en historisk dekonstruksjon av forestillinger om konseptet. I den delen begrepsbestemmes ufravikelige bestanddeler i denne erfaringen, som videre forsøkes operasjonalisert i et eget analysekapittel – og det er boktitler som da legges under lupen.