Abstract
For å øke gjennomføringen i videregående opplæring ble Ny GIV lansert i 2010. Ny GIV er et samlebegrep for tre prosjekter som skal bidra til at færre elever faller fra i videregående opplæring. Overgangsprosjektet er et av tiltakene innenfor Ny GIV, hvor tidlig innsats vektlegges for å fange opp elever som står i risikosonen for å falle fra i senere skoleløp. Tidlig innsats i denne sammenheng betyr at elever allerede på ungdomsskolen skal få tilbud om intensivundervisning for å tette faglige hull og dermed bli bedre rustet til den videregående skoles hverdag. Når man skal vurdere om tiltak fungerer for elever som strever er det viktig at sentrale aktørers erfaringer blir hørt og tatt med i betraktning. Utgangspunktet for denne studien var derfor å få kunnskap om hvordan lærere i ungdomsskolen opplevde Overgangsprosjektet i praksis. Jeg fikk også anledning til å snakke med to informanter fra Kunnskapsdepartementet om intensjonene med prosjektet. Med disse to informantgruppene ble det naturlig å drøfte intensjoner og erfaringer knyttet til Ny GIV. Med intensjoner mener jeg her departementets ambisjoner og målsettinger slik disse kom til utrykk gjennom intervjuet. Kunnskapsdepartementets perspektiv har dermed blitt satt i relasjon til lærernes perspektiv, og problemstillingen lyder som følger: Hvordan samsvarer intensjoner og erfaringer knyttet til Overgangsprosjektet i Ny GIV? Gjennom en kvalitativ tilnærming består det empiriske datamaterialet av intervjuer med to representanter fra Kunnskapsdepartementet og tre lærere fra ulike ungdomsskoler som har jobbet med Overgangsprosjektet i praksis. Informantene bidro i denne oppgaven med mange spennende og interessante meninger og erfaringer. Disse erfaringene har blitt drøftet i lys av foreløpige rapporteringer angående Overgangsprosjektet, forskning på tidligere skoleprestasjoner knyttet til frafall i videregående skole og ulike teoretiske perspektiver. Analysen av intervjuene med lærerne viser de var fornøyde med tiltaket og at søkelyset ble satt på elever som lå faglig bak. De opplevde gjennom kursene i forkant at de fikk nytt repertoar som de brukte i undervisningen med nye læringsstrategier for å gjøre undervisningen mer praktisk og kreativ for teoritrøtte elever. Ved å ta elevene ut av ordinær undervisning og inn i mindre grupper opplevde lærerne at de fikk mer tid med elevene. Dette gjorde dem bedre rustet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, ved å differensiere undervisningen til deres nivå samt veiledning i selve arbeidsprosessen. De erfarte at elevene følte seg tryggere i de små gruppene og at nervøsiteten for å si noe feil slapp taket. Lærerne opplevde det som utelukkende positivt å ta elevene ut av undervisning og inn i mindre grupper, og mente at denne formen for differensiering fungerte for de faglig svake elevene. Samtidig var samtlige av lærerne opptatt av at dette ikke kunne gjøres som en permanent løsning. Et annet sentralt funn var lærernes holdning til Overgangsprosjektets tidsperspektiv. Enkelte mente tiltaket burde aktualiseres tidligere i skoleløpet og uttrykte en usikkerhet om i hvilken grad eksamensfokuserte elever i tiende klasse lot seg engasjere av de mer praktiske øvelsene. Samtidig mente enkelte at de allerede i åttende trinn kunne peke ut elever som var aktuelle Ny GIV-kandidater. Analysen av intervjuet med informantene fra Kunnskapsdepartementet, viser at tidlig innsats er nøkkelen for Overgangsprosjektet. Samtidig er det viktig for departementet at Overgangsprosjektet oppfattes som tidlig innsats sett i forhold til det langsiktige målet: å forhindre frafall i videregående opplæring. De mente at elevene som var i målgruppen til Ny GIV trengte en annen inngang til læring enn det som ikke har fungert for dem tidligere. På bakgrunn av at elevene kunne tas ut av ordinær undervisning mente informantene at Overgangsprosjektet kunne oppfattes en form for nivådifferensiering. Samtidig understrekte de at dette ikke var prosjektets hensikt, og presiserte dermed årsaken til hvorfor prosjektet var i en avgrenset tidsperiode. Lærerne i denne studien opplevde at intensivundervisningen vekket en faglig nysgjerrighet hos elevene, noe som bekrefter departementets oppfatning om at elevene i målgruppen trengte en annen tilnærming til undervisningen. Samtlige erfarte at en mer praktisk tilnærming til faget førte til at elevene opplevde mestring og glede ved å lære. Det oppfattes som meningsfull læring fordi det kunne relateres til hverdagslige aktiviteter og knyttes til praksis. I analysen av intervjuene kom det frem det motsatte synspunkter mellom departementet og lærerne. De førstnevnte mener at Overgangsprosjektet er en form for tidlig innsats, med bakgrunn i at det primært er en videregåendesatsing som starter allerede i ungdomsskolen. Lærerne opplever at denne innsatsen kunne vært satt inn mye tidligere, og ser på det som lite gunstig at intensivopplæringen tilbys i siste del av tiende klasse. Det begrunnes med at lærerne mente de kunne peke på elever som allerede i åttende trinn kunne hatt nytt av intensivopplæring og at det var lite hensiktsmessig å måtte vente i så lang tid med å gi dem ekstra oppfølging. Som en utdypning av dette motsetningsforholdet mener enkelte av lærerne at overføringsverdien av metodikken de lærer innenfor Ny GIV ikke har fungert i like stor grad som man gjerne skulle ønske. Dette var fordi det andre semesteret i tiende klasse ble beskrevet som en tid da eksamener og tentamener la sterke føringer på hvilke aktiviteter som ble prioritert i klasserommet. Lærerne mente derfor at Ny GIV burde settes i system allerede i starten av ungdomsskolen, og begrunnet dette med at elevene muligens var mer mottakelige for praktiske og utforskende arbeidsoppgaver der, enn de mer eksamensfokuserte eldre elevene. Som det fremkommer er det ikke alltid gitt at intensjoner og erfaringer samsvarer fullt ut. Samtidig bekrefter begge informantgruppene nødvendigheten av en mer helhetlig tenkning knyttet til skoleovergangene og viktigheten av å sette søkelys på sammenhengen mellom frafall i videregående og tidligere skoleprestasjoner. I henhold til begge informantgruppene kan det derfor virke som at Overgangsprosjektet er et skritt i riktig retning i arbeidet med å hjelpe elever som strever.