Abstract
I oppgaven gjennomføres det en rettsøkonomisk analyse av en mulig endring i de nasjonale reglene for offentlige anskaffelser. Dette gjøres i lys av et sterkt forenklingsfokus i et lovreformarbeid som for tiden pågår både i EU og nasjonalt. Det tas utgangspunkt i prosedyrereglene for den vanligste av konkurranseformene i offentlige anskaffelser, åpen anbudskonkurranse, og tar for seg en mulig endring av denne med fokus på forhandlingsforbudet i anskaffelsesforskriften (FOA) § 12 1. Etter dette forbudet er det i dag ikke anledning for en offentlig oppdragsgiver til å forhandle med leverandørene etter tilbud er mottatt. Dersom oppdragsgiver ønsker en slik dialog må han velge en annen konkurranseform. Den mulige regelendringen som analyseres i oppgaven gir derimot oppdragsgiver en valgfrihet til å innlede etterfølgende forhandlinger også ved åpne anbudskonkurranser, dersom han mener at det vil være fordelaktig for anskaffelsen. Denne endringen er valgt på bakgrunn av at forbudet er kritisert, at Norge etter EØS-avtalen ikke er pliktig til å forby forhandlinger, samt at blant andre Danmark og Frankrike har avskaffet dette forbudet nasjonalt. Analysen viser fire forhold. For det første viser den at oppdragsgiver trolig vil benytte en slik valgfrihet til å gjøre mindre avklaringer og innlede fulle forhandlinger relativt hyppig. Videre vil regelendringen medføre mindre ressursbruk for oppdragsgivere, økt ressursbruk for leverandører, og en økt ressursbruk totalt sett. For det tredje viser ana-lysen at regelendringen vil virke positivt på konkurransen og særlig gi en forbedret effekt på pris og ytelse. Analysen konkluderer med at regelendringen vil medføre økt kostnadseffektivitet både fra oppdragsgivers perspektiv og i samfunnsøkonomisk forstand. Det medfører også at den nasjonale terskelverdien (som bestemmer når reglene kommer til anvendelse) bør nedjusteres dersom mer effektive anskaffelser skal oppnås. Avslutningsvis diskuteres det også om regelendringen i det hele tatt medfører en forenkling, noe det er vanskelig å konkludere med på grunn av tvetydig bruk av begrepet.
This master thesis in law explores possible changes on the Norwegian rules of Public Procurement (as applicable under the EEA/EU thresholds), namely the ban on negotiations under open tender procedures. The current ban is compared with a model which gives the procurer discretion to initiate negotiations also in the open procedure, which already is the case in both Denmark and France. On the basis of both economic theory and empirical studies, the transaction costs and competition effects are analysed for the models, consequently concluding on whether the current regulations should be altered in favour of this model because of an increased economic efficiency. The thesis also discusses whether the threshold also should be adjusted and the content of the term simplification . This study is performed in Norwegian.