Sammendrag
Oppgaven tar for seg Næringslivets Hovedorganisasjon sitt engasjement i norsk utdanningspolitikk i perioden 1988-1994. Oppgaven ser innledningsvis på samlingsprosessen av Norsk industriforbund, Norsk arbeidsgiverforening og Norsk håndverkerforbund til Næringslivets Hovedorganisasjon i 1988. Jeg viser at utdanningssystemet og kompetanse fikk en sentral rolle i samlingsprosessen, og at organisasjonen våren 1989 satte seg en klar utdanningspolitisk strategi som den fulgte frem mot 1994. Oppgaven følger de interne prosessene innad i NHO, og forhandlingene med LO og departementet. Sentralt i oppgaven står utredningen av NHOs strategi for utdanningspolitikk i perioden 1988-1989, avgjørelsen om å gå sammen med LO våren 1990 og de to organisasjonenes rolle i utredningen av reformen fra våren 1990 frem til høsten 1992. Jeg argumenter for at NHO sammen med LO ble sentrale pådrivere for hovedlinjene i Reform 94, og at organisasjonene også ble premissgivere for realiseringen av den.