Abstract
Osteoporose er en svært utbredt sykdom og en betydelig belastning både for enkeltpersoner og for samfunnet. Da vi lever lenger vil vi i fremtiden se en betydelig økning i antall personer med osteoporose. Tidlig diagnostikk er et moment for å redusere antallet rammede og påfølgende utgifter assosiert med sykdommen. Det finnes indikasjoner på at tannleger muligens kan bidra i dette arbeidet, men metodene er fortsatt ikke gode nok og flere studier er nødvendig. Fortsatt gjenstår mye arbeid før tannleger kan bidra til tidlig deteksjon av redusert benmasse hos potensielt osteoporotiske pasienter.