| dc.description.abstract | <!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:Arial; panose-1:2 11 6 4 2 2 2 2 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-536859905 -1073711037 9 0 511 0;} @font-face {font-family:Wingdings; panose-1:5 0 0 0 0 0 0 0 0 0; mso-font-charset:2; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 268435456 0 0 -2147483648 0;} @font-face {font-family:"ＭＳ 明朝"; mso-font-charset:78; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-536870145 1791491579 18 0 131231 0;} @font-face {font-family:"ＭＳ 明朝"; mso-font-charset:78; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-536870145 1791491579 18 0 131231 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-520092929 1073786111 9 0 415 0;} @font-face {font-family:Cambria; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-536870145 1073743103 0 0 415 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:Cambria; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:"ＭＳ 明朝"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:Arial; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.Brdtekst1, li.Brdtekst1, div.Brdtekst1 {mso-style-name:Brødtekst1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; line-height:150%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; mso-bidi-font-size:14.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"ＭＳ 明朝"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-family:Cambria; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:"ＭＳ 明朝"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:Arial; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} @page WordSection1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.WordSection1 {page:WordSection1;} --> I denne oppgaven ble det brukt b -glukan fra bygg produsert av Megazyme. Denne prøven ble kalt Ibh. Ibh ble karakterisert med hensyn til gjennomsnittsmolekylvekt og bindingsforhold. Videre ble prøven enzymbehandlet, hydrolysert og fraksjonert ved SEC-HPLC. For å undersøke effekten på prøvens molekylstørrelse på legumainaktivitet, ble makrofag cellelinjen (RAW 264.7-celler) stimulert med Ibh, enzymdegradert prøve (Ebh), hydrolyserte prøver og b -glukan standarder med molekylvekt i område 35-650 kDa. Resultater viste at Ibh, bestod av glukose og spor av mannose. Strukturen til Ibh var bygget opp av b -(1 à 4)- og (1 à 3) bundet glukoser. Til enzymdegradering ble det benyttet enzymet (endo-1 à 3(4)- b -glukanase) lichenase som degraderte prøven ved (1 à 4) bindinger og medførte til dannelse av oligosakkarider. Hydrolyse under milde betingelser førte til molekylvektsreduksjonen av Ibh. RAW 264.7 celler ble stimulert med Ibh og den enzymdegraderte prøven (Ebh), ved 0, 1 og 2 mg/ml konsentrasjoner. Resultater fra celleforsøk viste at enzymbehandlet b -glukan prøven hemmer legumainaktivitet. Ibh var dårlig løselig i forhold til Ebh, dermed viste den hemming av legumainaktivitet i mye mindre grad. Ebh ble behandlet med Polymyxin B for å undersøke om effekten på legumainaktiviteten var forårsaket av prøven eller LPS kontaminasjon. Polymyxin B tilsetningen påviste tilstedeværelse av LPS kontaminasjonen i prøven. Legumainaktiviteten økte ved stimulering med b -glukan standarder. Generelt sett var b -glukan standarder dårlig løselige, derfor ble prøvene varmebehandlet i 10-15 minutter før de ble benyttet til stimulering av cellemediet. Varmebehandlingen og at b -glukan standarder hadde lavt løselighet i cellemediet, gjør resultatene usikre. I tillegg ble det funnet LPS kontaminasjon i en av b -glukan standard prøvene. På grunn av mistanken om kontaminasjon av prøvene kan man ikke fastslå noen effekt av β-glukan fra bygg på legumainaktiviten, fordi det ikke er konstatert om det er β-glukanen som medfører til effekt på legumainaktiviteten eller om det rett og slett er forårsaket av LPS kontaminasjonen. Stimulering av RAW 264.7-celler med de hydrolyserte prøvene viste ingen effekt på legumainaktivitet . Den største hydrolyserte prøven hadde gjennomsnitt molekylvekt på 135 kDa og den laveste var på 9 kDa. Aktivitetene på begge prøvene tilsvarte kontrollnivået. Det ble ikke funnet klar sammenheng mellom molekylstørrelse og effekt på legumainaktiviteten. Ibh og b -glukan standarder ble videre testet for deres komplementaktiverings evne. Ibh viste et lavt komplement aktivitet via den klassiske aktiveringsvei. Standardene var stort sett uløselige i løsningsmidlet, som viste ingen og veldig lavt aktivitet. Det er påvist i litteraturen at b -glukan fra bygg har høyest affinitet til reseptorer CR3 og Dectin-1 på makrofag overflatereseptorer. Mekanismen bak hemming av legumainaktivitet er ennå ikke klarlagt, men det antas at binding av b -glukan til makrofag reseptorer fører til fagocytose. De fagocyterte b -glukan komponentene blir degradert til små og mer løselige fragmenter som kan være ansvarlige til denne hemmende effekten på legumain. | nor |