Abstract
Beskrivelse og problemstilling: Studien tar utgangspunkt i en behandlingsforberedende og -motiverende psykoedukativ film om oppmerksomt nærvær og aksept beregnet på pasienter i
tidlig rusbehandling. Studien undersøker terapeuters og pasienters opplevelse av filmen og
hvordan den fungerer som et psykoedukativt instrument i en behandlingstime. Studien er
eksplorerende og har som formål å utvikle kunnskap om virksomme mekanismer, både for
enkeltpasienter og for terapeutiske dyader, i bruk av slik film. Den aktuelle filmen er utviklet
av veileder for prosjektet som en del av hennes pågående forskning. Denne studien er
imidlertid basert på selvstendig innhentet og bearbeidet materiale.
Metode, design og utvalg: Det metodiske rammeverket for prosjektet er konstruktivistisk
grounded theory. Dette er en eksplorerende og fortolkende forskningsmetode som muliggjør
et klinikknært design. Utvalget består av tre terapeuter ved en urban ruspoliklinikk og tre av
deres respektive pasienter. Datatilfanget er primært semistrukturerte intervjuer. Designet har
som formål å fremme og sidestille ulike brukerperspektiver (terapeuters og pasienters) og å få
tilgang på prosessdata gjennom flere datapunkter per deltaker. Intervjumaterialet ble
transkribert og kodet i flere omganger.
Resultater og diskusjon: Det ble utviklet et kjernekonsept «Allianse som erfaringsprosess»
som beskriver hvordan terapeuter og pasienter bygger relasjoner med filmen og dens innhold.
Videre ble det utviklet en «allianseprosessmodell» som viser filmens funksjon i terapeutiske
dyader. Modellen viser hvordan pasienter bygger allianse med filmen direkte, og terapeuter
indirekte, de siste gjennom pasienters opplevde gjenkjennelse og mestringsstøtte. Sammen
med kjernekonseptet og modellen bidrar studien både med konkrete observasjoner knyttet til
utprøvingen av filmen og implikasjoner som kan ha betydning for videre utvikling av slike
instrumenter og bruken av dem.