Abstract
Oppgaven har til hensikt å belyse i hvilken grad teorien om sikkerhetisering normalt kreditert Barry Buzan og Ole Wæver kan brukes i analyse av immigrasjonspolitikken i Europa med Italia som case.
Buzan og Wævers teori går ut på at ulike politikkfelt kan sikkerhetiseres gjennom en prosess som starter med at sentrale aktører fremfører talehandlinger der politikkfeltet rammes inn isikkerhetstermer, eller som en eksistensiell trussel, og det kan sies at trusselen blir konstruert.
Hvis disse talehandlingene er vellykket legitimerer det bruk av ekstraordinære tiltak, som i utgangspunket ikke ville blitt realisert om det ikke hadde skjedd en sikkerhetiseringsprosess.
Den innvandringspolitiske diskursen har hardnet til i flere Europeiske land, og det Italienske Lega Nord er blant de Europeiske regjeringspartiene som har gått lengst i sine uttalelser.
Innvandrere og personer tilhørende roma blir ofte uttalt som en ”invasjon” eller trussel mot Italia. Av den grunn har Italia blitt brukt som case, for å se om del to i teorien om sikkerhetisering kan sies å være til stede gjennom ekstraordinære tiltak rettet mot immigranter. For å teste dette, vil det bli tatt utgangspunkt i konkrete indikatorer for hva som kan regnes som ekstraordinære tiltak, for deretter å se om summen av disse kan sies å ugjøre et sikkerhetisert utfall. Deretter vil de bli sett på om fokus på migrasjon egentlig kan forklares med økt fokus på terrorisme og økonomi.