| dc.description.abstract | Sammendrag
Dette prosjektet er en effektundersøkelse, der det prøves ut bruk av farger i lese- og skriveopplæringen for elever som gjennom tidligere lese- og skriveopplæring ikke har oppnådd funksjonelle avkodings- og staveferdigheter. Dette gjøres ved å se på effekten ved bruk av farger i leseopplæringen, på avkodings- og staveferdighetene til elevene som er med i undersøkelsen. Bruk av farger i lese- og skriveopplæringen prøves ut på fire elever, to på 5. trinn og to på 7. trinn, som alle strever med lesing og skriving, og som tidligere har blitt undervist i tiltak rettet inn mot styrking av avkodings- og staveferdighetene.
Problemstillingen er som følger: Kan bruk av farger i leseopplæringen være med å gi elever med lese- og skrivevansker bedre avkodings- og staveferdigheter?
Prosjektet har en kvasi-eksperimentell design, der en liten gruppe elever er gitt en ”eksperimentell” påvirkning/intervensjon, for så å undersøke effekten av påvirkningen. Denne typen design vil kunne redegjøre for eventuelle korttidseffekter intervensjonen fører til, men ut i fra at det er foretatt flere målinger på disse elevene både pre- og post- i forhold til igangsatt intervensjon, skal en også, ved å ta utgangspunkt i en ”base-line”-kurve på førtestene, til en viss grad kunne estimere langtidseffekter (Thorleif Lund i Thorleif Lund, Thor Arnfinn Kleven, Tone Kvernbekken & Knut-Andreas Christophersen, 2002). Lund (2002) referer til denne typen design som ”Avbrutt-tidsserie-design”. For å kunne bruke denne måten å estimere langtidseffekter på er det, i følge Lund, viktig med et tilstrekkelig antall målinger før og etter intervensjonen. Lund oppgir at to målinger før og to etter intervensjonen som et minimum. I mitt prosjekt er det foretatt tre pre-tester og tre post-tester, som vil danne grunnlaget for evaluering av eventuell effekt av intervensjonen. I forhold til å kunne trekke noen generaliserende slutninger, er utvalget i prosjektet så lite, at det ikke vil være mulig. Men en vil kunne få noen indikasjoner på om dette eventuelt er interessant for videre forskning.
Resultatet viste at alle elevene hadde en effekt av intervensjonen med hensyn til lesehastighet og lesesikkerhet. De hadde bedret sine avkodingsferdigheter. Effektstørrelsen regnet ut på endringen i gjennomsnittsverdien på tre pre-tester og tre post-tester, ga et resultat på henholdsvis d = 1,04 – 1,67 – 5,3 -5,81 for lesehastighet og d = 1,04 – 1,30 – 1,74 – 4,65 for leseforståelsen hos de fire elevene. Med hensyn til staveferdigheten, var resultatene mer tvetydig. To av elevene hadde en effektstørrelse som tilsa at intervensjonen hadde gitt positivt resultat (d=1,32 og 2,1), mens resultatene til de to andre viste liten eller ingen effekt (d=0,17 og 0,65).
I gjennom prosjektet er problemstillingen: Kan bruk av farger i leseopplæringen være med å gi elever med lese- og skrivevansker bedre avkodings- og staveferdigheter? blitt besvart. Resultatene viser at alle elevene har bedret sine avkodingsferdigheter, men ikke alle elevene har i vesentlig grad bedret sine staveferdigheter. Likevel er resultatene såpass interessante, at det burde være grunnlag for å forske videre på ulike aspekter av bruk av farge i leseopplæringen for elever som strever med å tilegne seg funksjonelle avkodings- og staveferdigheter. | nor |