Abstract
Leseforståelse omhandler personers evne til å forstå hensikten med tekst, samt skape mening (Sweet & Snow, 2003) ved å kombinere informasjonen i teksten med egne forkunnskaper (Bråten, 2007b) og oppfatninger. Personer med en god leseforståelse er dyktige til å tilegne seg ny kunnskap gjennom bruk av hensiktsmessige læringsstrategier, bevisstgjøring av sine forkunnskaper og kritisk vurdering av innholdet i tekster (Fox, 2009). Dette vil si at det er leserens individuelle kunnskap og egenskaper, og hvordan disse blir anvendt ved lesing av tekst, som avgjør graden av leseforståelsen (Sweet & Snow, 2003; Fox, 2009). Det er således tre elementer som inngår i leseforståelse: leseren, teksten og aktiviteten. Disse tre dimensjonene er i interaksjon med hverandre innenfor en større sosiokulturell kontekst (Sweet & Snow, 2003). Det er interaksjonen mellom leserens forkunnskaper, oppfatninger og evnen til å vurdere teksters troverdighet, som er rammeverket for denne oppgaven. Vi lever i et kunnskapssamfunn, hvor vi daglig eksponeres for store mengder informasjon i form av ulike tekster og dokumenter. Utviklingen av Internett har gitt oss tilgangen til nærmest ubegrenset med informasjon fra forskjellige kilder, av varierende kvalitet. Denne overeksponeringen av informasjon aktualiserer viktigheten av leserens evne til å tolke og vurdere innholdet av forskjellige typer informasjon i tekster. I lys av denne samfunnsutviklingen er det interessant å forsøke å kartlegge hva som bidrar til å påvirke leseres troverdighetsvurdering av teksters innhold. Dette vil blant annet gjelde tekster med helserelatert informasjon. Det viser seg at stadig flere søker helseinformasjon på nettet (Hansen, 2011), hvor man finner store mengder med informasjon av varierende kvalitet om emnet. I dette mylderet av informasjon kan det være vanskelig å vurdere hvilke tekster man kan stole på. På bakgrunn av dette ønsker jeg å se nærmere på studenters troverdighetsvurdering av innholdet i helserelatert tekst, og hvilke faktorer som påvirker dette. Min overordnede problemstilling er: Er det en sammenheng mellom studenters selvrapporterte forkunnskaper og oppfatninger på den ene siden og deres tillit til innholdet i tekst på den andre siden, når en kontrollerer for kjønn, studieerfaring og studenters atferd?
Problemstillingen er undersøkt empirisk. Datamateriale er hentet fra en undersøkelse utført på studenter ved Høgskolen i Østfold. Datagrunnlaget er stilt til disposisjon av forskningsgruppen TextDIM (Tekstforståelse - utvikling, opplæring og multiple tekster), ved Ivar Bråten og Helge Strømsø pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Med utgangspunkt i dette datamaterialet undersøker jeg eventuelle sammenhenger mellom studenters selvrapporterte forkunnskaper, oppfatninger, og hvorvidt dette har innvirkning på deres troverdighet til konklusjon i tekst. I tillegg benyttes andre variable som kjønn, studieerfaring og studenters adferd (her representert ved deres inntak av søtningsstoffet Aspartam og deres mobilbruk). Dette gjøres for å undersøke om disse variablene har noen forklaringskraft på tillit til konklusjonen i tekstene, eller om de samvarierer med noen av de andre uavhengige variablene (oppfatninger og forkunnskaper). Jeg har valgt å fokusere utelukkende på studentene i utvalget som ble stilt overfor tekster som konkluderte med at det er en helserisiko forbundet med bruk av mobiltelefoner og med inntak av Aspartam, da jeg tror denne typen konklusjon vil engasjere deltagerne i undersøkelsen mer enn en konklusjon med et beroligende budskap. I undersøkelsen blir det foretatt korrelasjonsanalyser for å avdekke eventuelle signifikante korrelasjoner mellom variablene forkunnskaper, oppfatninger, kjønn, studieerfaring, studentenes atferd og tillit til konklusjonen i tekst. Deretter blir det foretatt en multippel lineær regresjonsanalyse med tillit til konklusjonen i tekst som avhengig variabel. Resultatene fra korrelasjonsanalysen viser statistisk signifikante korrelasjoner for Aspartamteksten mellom oppfatninger og tillit til konklusjon, forkunnskaper og tillit til konklusjonen, og inntak av Aspartam og tillit til konklusjon. Korrelasjonsanalysen viste signifikante korrelasjoner for mobilbrukteksten mellom oppfatning og tillit til konklusjon og kjønn og tillit til konklusjon. Korrelasjonene strekker seg fra svake til sterke med både positive og negative verdier, fra r = -.18 til r = .59. For Aspartamteksten antyder analysene at inntak, forkunnskaper og oppfatninger, har en sammenheng med studentenes tillit til konklusjon i tekst. Mobilbrukteksten antyder at kjønn og oppfatninger har en sammenheng med studentenes tillit til konklusjon i tekst. Videre ble det foretatt en multippel lineær regresjonsanalyse. Den eneste variabelen som signifikant predikerte tillit til konklusjon var oppfatninger, for begge emnene. Hovedfunnet ut i fra analysene er dermed at sterke oppfatninger om emnet, har en viktig rolle i studenters vurdering av hvorvidt tekstene konkluderer på en troverdig måte. Altså vil tillit til tekst påvirkes av i hvilken grad man selv har en oppfatning av emnet. Dette funnet støtter opp under en del undersøkelser som påpeker at oppfatninger er en sentral faktor for å vurdere troverdigheten av innholdet i tekst. På bakgrunn av dette bør elever og studenter få undervisning med vekt på å utvikle deres oppfatninger, som er egnet til å forstå tekster som har ulike budskap. Med fokus på tekster der innholdet formidler en risiko, kan dette bidra til å utvikle leserens kritiske vurdering og refleksjon rundt innholdet.