Sammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg den norske ml-bevegelsen i perioden 1973–1980, med vekt på partiet og ledelsen i AKP (m-l), og deres forhold til ideer om renhet; renhetsidealer; og renhetslengsel. Renhetsidealer betyr i denne sammenheng: idealer som er så ideologisk tiltrekkende, riktige, og viktige, at idealet – eller idealene – blir opphevet til en form for lovmessighet, som de involverte parter forplikter seg til – eller blir påkrevd – å følge i størst mulig grad.
Mer konkret tar oppgaven for seg forskjellige kulturelle- og sosiale sider ved den norske ml-bevegelsen, og deretter hvordan det innenfor disse områdene etter hvert utviklet seg, eller eksisterte en form for kulturell og sosial renhet. Denne form for renhet kom til uttrykk gjennom diverse kulturelle og sosiale renhetsidealer, som partiledelsen, på bakgrunn av sin ideologiske fortolkning av marxismen-leninismen Mao Tse-Tungs tenkning, forventet og/eller krevde at bevegelsens medlemmer og sympatisører skulle etterleve i størst mulig grad. Det blir også, i tillegg til dette, tatt en kort og sammenfattende gjennomgang av AKP (m-l) bevegelsens vekst og fall.