Sammendrag
Denne studien undersøker bruk av gapestokk i Hordaland i perioden 1650-1750. Dette er først og fremst en rettshistorisk undersøkelse som ved hjelp av lovverk, tingbøker og fogderegnskap har forsøkt å belyse gapestokken som sanksjonsmiddel. Utgangspunktet har vært Lisabet Risas hovedoppgave fra 1974 og hennes resultater fra Stavanger amt. Denne oppgaven har tatt stilling til flere problemstillinger.
I første omgang var formålet å kartlegge bruken av gapestokk i Hordaland på generell basis. Jeg har undersøkt omfanget av dette straffemiddelet, funksjonen den hadde og hvorfor den ble tatt i bruk. Jeg har sett bruken i lys av lover og forordninger for å kunne avdekke om domsavsigelser på tinget samsvarte med gjeldende lovverk. Samt hvorvidt domsavsigelsene ble iverksatt i praksis.
Videre ønsket jeg å sette gapestokken inn i et kjønnsperspektiv. Jeg undersøkte hvem som ble rammet av denne straffemetoden - om det var en utpreget kjønnsforskjell og eventuelle årsaker til dette.
Risa kunne i sin undersøkelse avdekke sterke reaksjoner og motstand knyttet til både å sette opp gapestokker utenfor kirkene og ta dem i bruk i Jæren og Dalane på 1720-30 tallet. Jeg ønsket derfor å undersøke holdningene knyttet til anvendelsen av gapestokk i fogderiene i Hordaland, både fra myndigheter og lokalbefolkningen. Videre om jeg kunne avdekke samme type motstand og reaksjoner i Hordaland, som Risa gjorde i Rogaland. Risa hevder fogden hadde et økonomisk motiv for å ta gapestokken i bruk etter 1722-reskriptet. Jeg har sett nærmere på et eventuelt økonomisk motiv fra fogden - ikke bare etter 1722-reskriptet, men også i tiden før.
Avslutningsvis har jeg utvidet perspektivet og undersøkelsen ytterligere. Jeg har sett på gapestokkens rolle i andre deler av Norge for å stadfeste om forholdene og bruk av gapestokk var særegent for Hordaland eller ikke.
Med denne undersøkelsen håper jeg å ha utvidet forståelsen av gapestokken som sanksjonsmiddel – hvorfor den ble tatt i bruk, hvem den rammet, lidelsene den medførte, reaksjonene den skapte, samt om den var en del av en landsomfattende rettspraksis på 1600- og 1700-tallet.