Sammendrag
Dette studiet baserar seg på et seks månadars langt feltarbeid med den israelske fredsbevegelsen i Jerusalem. Dei jødiske israelske fredsaktivistane som er i mot okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, utrykker si aktivisme gjennom blant anna militærnekt, frivillig arbeid og demonstrasjonar.
Avhandlinga viser korleis nye opplevingar som ikkje stemmer overeins med førestellingane ein tidligare hadde om samfunnet og seg sjølv i det, som hovudårsak til aktivismen. Ved å legge vekk dei tidligare førestellingane om samfunnet og seg sjølv eller å bli meir bevist på dei, stig ein inn i ei ny rolle som fredsaktivist. Slike opplevingar skjer i militæret, ved militærnekt, ved å flytte til Jerusalem eller i demonstrasjonar og andre liknande aktivitetar. Slik opplevast det å bli involvert i fredsbevegelsen som ein endringsskapande prosess.
Det å bli involvert i fredsbevegelsen kjem til utrykk ved identitetsskapande prosessar i form av kroppsleggjorde erfaringar. Desse erfaringane kan sjåast på som overgangsritual til fredsbevegelsen. Aktivistane si forståing av kven dei er, blir forma i møte med andre. Israelske fredsaktivistar blir ofte møtt av negative sanksjonar av andre israelarar fordi dei ikkje passar inn i førestellinga til mange om korleis ein israelar skal vere.
Samtidig blir identiteten som israelsk aktivist forsterka i møte med palestinarar. For mange palestinarar er fredsaktivistane nettopp israelarar med dei merkelappar som følgjer med. Dette på tross av at fredsaktivistane og det israelske samfunnet like fullt ikkje oppfattar dei slik. Den jødiske og israelske identiteten til aktivistane blir og re- forhandla i form av spesifikke måtar ein skal opptre på under desse møta, måtar å omtale palestinarar på, og i vennskap mellom palestinarar og israelarar.