Abstract
Sammendrag
Forfatter: Tiina Hirsch. Veileder: Gunvor Dalby Vea. Tittel: Tydeligere tale
Problemstilling/Formål: Formålet med denne studien har vært å finne ut av følgende problemstilling: Hvilken effekt har kombinert intensiv orofacial stimulering, oralmotoriske øvelser og artikulasjonstrening på talen til en person med omfattende spastisk dysartri? Hovedfokuset har vært på talens forståelighet.
Måleinstrument og målemetode: Måleinstrumentene som ble brukt i studien var Frenchay dysartritest (Enderby, 1998), og et egenutarbeidet testmateriale. Det egenutarbeidede testmaterialet består av oppgaver som måler talens forståelighet av språklyder, av ord, av toordssetninger, av litt lengre setninger og av en sammenhengende tekst. Pretest-posttest-design med en gruppe ble anvendt for å finne ut av effekten på talen. Syv lyttere uavhengig av hverandre hørte på og vurderte talens forståelighet ut fra lydopptak av det egenutarbeidede testmaterialet både ved pretest og posttest. Frenchay dysartritest består av åtte hoveddeler. De syv første deltestene måler ulike aspekter som alle blant annet kan ha betydning for talen (dysfagi, respirasjon, lepper, kjeve, gane, strupe og tunge). Den siste deltesten måler, i likhet med det egenutarbeidede testmaterialet, talens forståelighet. Forståelighetsdelen av Frenchay dysartritest ble skåret av en person som har liten eller ingen erfaring med dysartrisk tale. Resten av dysartritesten ble skåret av forfatter av denne oppgaven.
Resultater: Bedre gjennomsnittsresultater ble oppnådd på samtlige deltester ved posttest sammenliknet med pretest fra det egenutarbeidede testmaterialet. Flere av disse resultatene var statistisk signifikante. Forståelighetsdelen ved Frenchay dysartritest (Enderby, 1998), det vil si forståelighet av ord, toordssetninger og fri tale, viste også bedre resultater ved posttest enn pretest. Gjennomgående bedre resultater viste seg også ved posttest enn pretest fra de syv første deltestene av Frenchay dysartritest, noe som kan tyde på bedring i ulike aspekter som kan være viktig for klarest mulig taleproduksjon. Bedre resultater ble med andre ord oppnådd ved posttest gjennom måling med begge testinstrumentene.
Konklusjon: Ut fra antakelser om holdbar reliabilitet, indre validitet, begrepsvaliditet og statistisk validitet ser det ut til at intervensjonsmetodene har hatt positiv innvirkning på talen til personen i denne studien. Studien kan bli sett på som et lite bidrag til det evidensbaserte feltet. De positive resultatene vil forhåpentligvis tjene som inspirasjonskilde for logopeder for å ta i bruk intervensjonsmetodene med enkelte klienter. Flere studier behøves likevel rundt de ulike intervensjonsmetodene for å kunne slå fast om også andre vil kunne ha nytte av disse behandlingsmetodene.