Sammendrag
Sammendrag
Tittel: ”Oslobarnehagen – en festbruker eller hverdagsbruker av kultur?”
Undertittel: En kvantitativ undersøkelse om Oslobarnehagens flerkulturelle tilnærming og kompetanseutviklingsarbeid knyttet til mangfold
Bakgrunn og formål:
Denne masteroppgaven er en kvantitativ undersøkelse om flerkulturell pedagogikk i Oslobarnehagen og kompetanseutviklingsarbeid knyttet til mangfold. Bygging av barnehager har i lang tid hatt forebygging som det sentrale legitimasjonsgrunnlaget. I denne oppgaven knyttes det forebyggende aspektet spesifikt til betydningen av barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn, og hvilke konsekvenser mangfold får for pedagogisk virksomhet. Kunnskapsdepartementet uttaler blant annet at barnehagen er den viktigste inkluderings- og språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Samtidig blir de norske barnehagene kritisert, både nasjonalt og internasjonalt, for de tankene som fremdeles får lov å dominere innenfor vestlig barnehagepedagogikk. Det blir hevdet at norske barnehager i stor grad har en etnosentrisk profil med et ensidig fokus på norsk språk og majoritetskultur. Dessuten har flerkulturelt arbeid konsentrert seg spesielt om språkopplæring og språkutvikling, fortrinnsvis på norsk. Arbeid med kulturelt mangfold dreier seg imidlertid om mer enn innlæring av det norske språket. Forforståelsen min sier at vi dermed har et for snevert syn på flerkulturell pedagogikk. Formålet med denne oppgaven vil derfor være å undersøke hvordan Oslobarnehagen ivaretar det kulturelle mangfoldet i sitt pedagogiske arbeid, hvor fokus på språk inngår som en del av dette.
Problemstilling:
Hva kjennetegner Oslobarnehagens flerkulturelle tilnærming og i hvilken grad jobbes det aktivt med kompetanseutviklingsarbeid knyttet til mangfold?
Forskningsspørsmålene mine er: 1)Hvordan ivaretas det språklige og kulturelle mangfoldet i den daglige praksisen i barnehagen? og 2) I hvilken grad jobber barnehagene aktivt med kompetanseutviklingsarbeid knyttet til mangfold?
Metode:
Ut fra bakgrunn, formål og problemstilling ble en empirisk-kvantitativ metode valgt. Designet er en survey og instrumentet er et spørreskjema, nærmere bestemt et nettskjema. Jeg inviterte alle kommunale og private barnehager i Oslo kommune med aktiv mailadresse på barnehageportalen til deltakelse, totalt 738 barnehager. Et infoskriv om undersøkelsens bakgrunn og formål ble sendt sammen med link til nettskjemaet. Det endelige utvalget består av 96 pedagogiske ledere fra oslobarnehagen.
Dataanalyse:
Datamateriale ble behandlet i Statistical Package for Social Science (SPSS). Problemstillingen og forskningsdesignet er deskriptivt og formålet vil være å beskrive hvordan enhetene fordeler seg i utvalget, og få frem omfang og egenskaper ved et fenomen. Univariate analyser er valgt for å se hvordan enhetene fordeler seg på en variabel, mens bivariate analyser brukes for å se etter sammenhenger mellom variablene. Slutningsstatistikk er i enkelte tilfeller benyttet.
Resultater:
Resultatene i undersøkelsen viser en varierende bruk av systematisk språkstimulering rettet mot minoritetsspråklige barn, da fortrinnsvis på norsk. Opplæringen er i stor grad i regi av førskolelærer, tett etterfulgt av assistent. Daglige situasjoner som påkledning og måltider trekkes frem som gode utgangspunkt for samtale, i tillegg til alenetid og smågrupper. Naturlige sampillsituasjoner og hverdagssamtaler scorer høyt som språkutviklende aktiviteter, etterfulgt av sang, rim og regler og eventyr med konkreter. Synliggjøring av mangfold gjennom det fysiske miljøet varierer, men resultatene tilsier et behov for forsterkning på dette området. Tospråklighet oppfattes i stor grad som en ressurs og betraktes ikke som et hinder i å lære seg to språk på en tilfredsstillende måte. Praksisen vitner likevel om stor variasjon når det gjelder å anerkjenne, vise interesse for og oppfordre til bruk av morsmål. Hovedvekten av utvalget møter barn som i moderat til høy grad ikke vil snakke morsmålet sitt i barnehagen. På hjemmefronten oppfordres imidlertid foreldrene til aktivt bruk av morsmålet. Tolk tilbys i stor grad ved foreldresamtaler, men språklig assistanse utover dette blir i varierende grad gitt. Resultatene viser også at barnehagene i større grad kan benytte seg av foreldrene til minoritetsspråklige barn som ressurs i det flerkulturelle arbeidet. Flesteparten av de pedagogiske lederne har formell utdanning, men uttrykker likevel et ønske om kompetanseheving innenfor flerkulturelt arbeid, både for egen del og for barnehagen som virksomhet. Til tross for dette betrakter pedagogene i stor grad barnehagen sin som en flerkulturell barnehage fremfor en barnehage med minoriteter.