Abstract
Bakgrunn for valg av tema:
Gjennom mitt arbeid som avlaster og miljøterapeut i et bofellesskap for mennesker med utviklingshemming, har jeg opplevd foreldre som er oppgitt over det de opplever som byråkrati i møtet med kommunen. Personlig har jeg opplevd forskjeller i kvaliteten på bistanden som blir gitt, og ofte har jeg opplevd underbemanning som påvirker bistanden som blir gitt til beboerne i bofellesskapet. Det var på bakgrunn av disse opplevelsene jeg kom fram til oppgavens tema, som er foreldre sin opplevelse av samarbeidet med kommunen omkring sitt barns boligsituasjon.
Oppgavens problemstilling:
Hvordan opplever foreldre til barn med utviklingshemming samarbeidet med kommunen omkring sitt barns boligsituasjon?
Metode og utvalg:
For å få innsikt i informantenes opplevelse har jeg valgt å gjennomføre undersøkelsen med bruk av kvalitative forskningsintervju. Ved bruk av semistrukturert intervju har jeg skaffet meg inngående informasjon om informantenes tanker og opplevelser. Jeg ønsket at mine informanter skulle snakke mest mulig fritt om sine opplevelser, samtidig som det var bestemte områder jeg ønsket å belyse. På forhånd utarbeidet jeg derfor spørsmål og intervjuguide. Jeg valgte ikke å følge intervjuguiden slavisk, fordi jeg da ville stå i fare for å avbryte informantenes tankerekker, og slik gå glipp av viktig informasjon.
I min undersøkelse er det 4 hovedinformanter. Disse 4 hovedinformantene er alle foreldre til voksne barn med utviklingshemming. Deres barns utviklingshemming fører til at barnet vil ha behov for varig tilrettelagte tjenester. Barnet bor i egen bolig, selveid leilighet eller kommunal leilighet, i en form for bofellesskap i Oslo kommune. Alle barna mottar døgnkontinuerlig bistand av Oslo kommune. I tillegg har 2 ekspertinformanter som på hver sine måte representerer kommunen deltatt. En av ekspertinformantene er seksjonsleder i et bokollektiv i Oslo kommune, den andre er saksbehandler i en bydelsadministrasjon i Oslo kommune. Jeg ønsket å intervjue de to sistnevnte informantene for å kunne belyse områder der hvor foreldrene og ekspertinformantene har forskjellige opplevelser av en hendelse.
Det viste seg at å finne tilstrekkelig med foreldre til å delta i undersøkelsen var ganske vanskelig. Jeg forsøkte å kontakte forskjellige bydeler og etter hvert skoler, men uten hell. Etter en samtale med Norsk Forbund for Utviklingshemmede, kom det fram at de kunne være behjelpelig med å skaffe informanter. Etter nøye vurdering valgte jeg å ta i mot hjelp fra NFU. Ekspertinformanten som representerer bydelsadministrasjonen fant jeg etter en omfattende ringerunde, mens seksjonslederen kom jeg i kontakt med via nettverk på egen arbeidsplass. Alle intervjuene ble foretatt med lydbåndopptaker, intervjuene ble deretter transkribert. Det vil si at muntlig data ble omgjort til skriftlig tekst. Jeg drøftet resultatet av analyseringen opp mot relevant teori presentert i oppgavens øvrige kapitler.
Resultat og avsluttende kommentar:
Av undersøkelsen kom det fram at foreldre opplever at det i bofellesskapene er for mange bistandsytere som innehar små stillingsbrøker, dette fører til at barnet må forholde seg til mange mennesker. Foreldrene utrykte bekymring for barnets trygghetsfølelse og det ble gitt indikasjoner på at nyinnflyttede barn antagelig hadde slått seg til ro raskere om barnet kunne forholdt seg til færre bistandsytere. Foreldrene opplevde at arbeidslivets organisatoriske forhold preget barnas liv og hjem i for stor grad. Dette innebærer blant annet bistandsyternes turnus, som ofte er til hinder for fri utfoldelse i fritidsaktiviteter. I tillegg kan slike organisatoriske forhold prege barnets råderett i eget hjem. Utfordringer i forhold til individuell tilpasset bistand ble også belyst, blant annet i forhold til at bistandsytere ofte skal yte bistand overfor flere beboere. Slik begrenses muligheten til at individuelle ønsker og behov kan etterkommes. Utover dette kom det fram at foreldrene opplever liten kontroll over bydelsadministrasjonens avgjørelser i forhold til deres barn. Foreldrene utrykte engstelse for tap av dagsenterplass eller bolig. Av undersøkelsen har det blitt tydelig at det må rettes et større fokus mot foreldres opplevelse av sitt barns boligsituasjon og samarbeid med kommunen. Lov og retningslinjer bør også presiseres ytterligere, slik at utviklingshemmedes rettigheter og kommunens plikter framkommer tydeligere.