Hide metadata

dc.date.accessioned2013-08-08T10:22:45Z
dc.date.available2013-08-08T10:22:45Z
dc.date.issued2013en_US
dc.date.submitted2013-05-27en_US
dc.identifier.citationLindsjørn, Linn Johanne, Vethe, Synnøve. 4-åringers tale - Normering av SVANTE-N. Masteroppgave, University of Oslo, 2013en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/36571
dc.description.abstractBakgrunn: SVANTE (svensk artikulasjon og nasalitetstest) er en test som er utarbeidet av logopeder i Sverige. Testen er utarbeidet for å vurdere artikulasjonsavvik og nasalitet og gir en mulighet til å beskrive talen hos barn med strukturelle og/eller funksjonelle avvik i munnhule og svelg, slik som for eksempel barn med leppe-kjeve-ganespalte (LKG). SVANTE er oversatt til norsk (SVANTE-N) av logopeder i LKG-teamene i Oslo og Bergen. SVANTE-N brukes blant annet ved 4-års undersøkelsen som logopedene i LKG-teamene gjennomfører rutinemessig. For å kunne vurdere testresultatene av SVANTE-N kreves det normer om hvordan barn uten strukturelle og/eller funksjonelle avvik i munnhule og svelg presterer. Ettersom testen ikke er normert for norske barn, fikk vi forespørsel fra LKG-teamet om vi kunne tenke oss å normere den for 4-åringer, for så å benytte den informasjonen i vår masteroppgave. Problemstilling: Hvordan presterer barn i alderen 4:0 – 4:11 år uten strukturelle og/eller funksjonelle avvik i munnhule og svelg på orddelen i SVANTE-N? Problemstillingen utypes i følgende forskningsspørsmål: - Er det forskjell mellom kjønn og resultater? - Er det geografiske resultatforskjeller i Oslo? - Er det resultatforskjeller mellom barna som er 4:0-4:5 år og 4:6-4:11 år? - Er det resultatforskjeller mellom kjønnene innad i aldersgruppene? - Er det mønster i hvilke feil som blir gjort? Metode og datamaterialet: Forskningsprosjektet er en kvantitativ studie med et deskriptiv forskningsdesign. SVANTE-N ble brukt som instrument for datainnsamling. Datamaterialet består av videoopptak og skåreskjemaer fra 52 4-åringer uten strukturelle og/eller funksjonelle avvik i munnhule og svelg som følger en typisk språk- og taleutvikling. Det var oss to studenter som instruerte og gjennomførte testen. Testen tok i gjennomsnitt 15 minutter å gjennomføre per barn, og foregikk i de aktuelle barnehagene i tidspunktet januar-februar 2013. For å sikre at utvalget ikke skulle avvike fra barn som følger en typisk språk- og taleutvikling, ble følgende utvalgskriterier lagt til grunn for utvelging: (i) informantene må være 4:0-4:11 år ved testtidspunktet (ii) norsk som morsmål (iii) ikke være utenlandsadoptert (iv) ingen form for tale- eller språkavvik, anatomisk eller funksjonell avvik i munnhule og svelg (v) ingen hørselnedsetting (vi) ikke ha kjente syndromer og/eller diagnoser som kan påvirke språk- og taleutvikling (vii) ikke hatt kontakt/oppfølging av logoped. Dataanalyse og resultater: Statistikkverktøyet SPSS ble brukt ved analyse av dataene. T-test for uavhengig utvalg ble benyttet for å undersøke om det var signifikante forskjeller mellom resultater og kjønn, sted og alder. Utvalget N=52 hadde en middelverdi på 96,5% for korrekt artikulerte orale konsonanter med et standardavvik på 4,67. Alle konsonantfonemene utenom [ç, ʃ, s] og /r/ var 100 % etablert hos alle 4-åringene. Nasalitetsvariablene ble vurdert til normal for hele normeringsgruppen. Av fonologiske prosesser var det frikativforenklinger som dominerte og forenkling av /r/. Det var større andel artikulasjonsavvik blant guttene enn jentene, men ingen signifikante forskjeller. Dette gjaldt også blant kjønnene i den yngste og eldste aldersgruppen. Det var flere barn fra Oslo øst enn fra Oslo vest som hadde uttaleavvik, men det var ingen signifikante forskjeller. Barna i den yngste aldersgruppen, uavhengig av kjønn hadde generelt flere artikulasjonsavvik enn den eldste gruppen. Det avviket som skilte seg vesentlig ut var [ʃ]-avvik. T-testen viste at det var en signifikant forskjell (p=.012). Det var også signifikante forskjeller mellom aldersgruppene når det gjaldt de fire avvikene totalt sett (p=.030). Den mest frekvente erstatningslyden for [ç] var [ʃ]. Erstatningslyd for /s/ var nesten utelukkende en [θ]. Når det gjaldt erstatning av /r/ var /j/ den mest brukte. De mest brukte erstatningslydene for [ʃ] var [θ] og /s/. Funnene i denne undersøkelsen viser at 4-åringene har en artikulasjon som ligger nær voksenspråket. Normeringsgruppen er ikke plukket ut fra landsbasis, men fra ulike områder i Oslo, og normene vil derfor kun gjelde for barn som kommer fra østnorsk talemålsområde.nor
dc.language.isonoben_US
dc.title4-åringers tale - Normering av SVANTE-Nen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-08-08en_US
dc.creator.authorLindsjørn, Linn Johanneen_US
dc.creator.authorVethe, Synnøveen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lindsjørn, Linn Johanne&rft.au=Vethe, Synnøve&rft.title=4-åringers tale - Normering av SVANTE-N&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-37938
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo181444en_US
dc.contributor.supervisorGunvor Dalby Veaen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36571/2/Lindsjxrn-Vethe-Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata