Abstract
Bakgrunn:
SVANTE (svensk artikulasjon og nasalitetstest) er en test som er utarbeidet av logopeder i Sverige. Testen er utarbeidet for å vurdere artikulasjonsavvik og nasalitet og gir en mulighet til å beskrive talen hos barn med strukturelle og/eller funksjonelle avvik i munnhule og svelg, slik som for eksempel barn med leppe-kjeve-ganespalte (LKG). SVANTE er oversatt til norsk (SVANTE-N) av logopeder i LKG-teamene i Oslo og Bergen. SVANTE-N brukes blant annet ved 4-års undersøkelsen som logopedene i LKG-teamene gjennomfører rutinemessig. For å kunne vurdere testresultatene av SVANTE-N kreves det normer om hvordan barn uten strukturelle og/eller funksjonelle avvik i munnhule og svelg presterer. Ettersom testen ikke er normert for norske barn, fikk vi forespørsel fra LKG-teamet om vi kunne tenke oss å normere den for 4-åringer, for så å benytte den informasjonen i vår masteroppgave.
Problemstilling:
Hvordan presterer barn i alderen 4:0 – 4:11 år uten strukturelle og/eller funksjonelle avvik i munnhule og svelg på orddelen i SVANTE-N?
Problemstillingen utypes i følgende forskningsspørsmål:
- Er det forskjell mellom kjønn og resultater?
- Er det geografiske resultatforskjeller i Oslo?
- Er det resultatforskjeller mellom barna som er 4:0-4:5 år og 4:6-4:11 år?
- Er det resultatforskjeller mellom kjønnene innad i aldersgruppene?
- Er det mønster i hvilke feil som blir gjort?
Metode og datamaterialet:
Forskningsprosjektet er en kvantitativ studie med et deskriptiv forskningsdesign. SVANTE-N ble brukt som instrument for datainnsamling. Datamaterialet består av videoopptak og skåreskjemaer fra 52 4-åringer uten strukturelle og/eller funksjonelle avvik i munnhule og svelg som følger en typisk språk- og taleutvikling. Det var oss to studenter som instruerte og gjennomførte testen. Testen tok i gjennomsnitt 15 minutter å gjennomføre per barn, og foregikk i de aktuelle barnehagene i tidspunktet januar-februar 2013. For å sikre at utvalget ikke skulle avvike fra barn som følger en typisk språk- og taleutvikling, ble følgende utvalgskriterier lagt til grunn for utvelging: (i) informantene må være 4:0-4:11 år ved testtidspunktet (ii) norsk som morsmål (iii) ikke være utenlandsadoptert (iv) ingen form for tale- eller språkavvik, anatomisk eller funksjonell avvik i munnhule og svelg (v) ingen hørselnedsetting (vi) ikke ha kjente syndromer og/eller diagnoser som kan påvirke språk- og taleutvikling (vii) ikke hatt kontakt/oppfølging av logoped.
Dataanalyse og resultater:
Statistikkverktøyet SPSS ble brukt ved analyse av dataene. T-test for uavhengig utvalg ble benyttet for å undersøke om det var signifikante forskjeller mellom resultater og kjønn, sted og alder.
Utvalget N=52 hadde en middelverdi på 96,5% for korrekt artikulerte orale konsonanter med et standardavvik på 4,67. Alle konsonantfonemene utenom [ç, ʃ, s] og /r/ var 100 % etablert hos alle 4-åringene. Nasalitetsvariablene ble vurdert til normal for hele normeringsgruppen. Av fonologiske prosesser var det frikativforenklinger som dominerte og forenkling av /r/. Det var større andel artikulasjonsavvik blant guttene enn jentene, men ingen signifikante forskjeller. Dette gjaldt også blant kjønnene i den yngste og eldste aldersgruppen. Det var flere barn fra Oslo øst enn fra Oslo vest som hadde uttaleavvik, men det var ingen signifikante forskjeller. Barna i den yngste aldersgruppen, uavhengig av kjønn hadde generelt flere artikulasjonsavvik enn den eldste gruppen. Det avviket som skilte seg vesentlig ut var [ʃ]-avvik. T-testen viste at det var en signifikant forskjell (p=.012). Det var også signifikante forskjeller mellom aldersgruppene når det gjaldt de fire avvikene totalt sett (p=.030).
Den mest frekvente erstatningslyden for [ç] var [ʃ]. Erstatningslyd for /s/ var nesten utelukkende en [θ]. Når det gjaldt erstatning av /r/ var /j/ den mest brukte. De mest brukte erstatningslydene for [ʃ] var [θ] og /s/.
Funnene i denne undersøkelsen viser at 4-åringene har en artikulasjon som ligger nær voksenspråket. Normeringsgruppen er ikke plukket ut fra landsbasis, men fra ulike områder i Oslo, og normene vil derfor kun gjelde for barn som kommer fra østnorsk talemålsområde.