Sammendrag
Dette forskningsprosjektet beskriver et eksempel på et endrings- og utviklingssamarbeid mellom lærer og Pedagogisk-Psykologisk rådgiver (PP-rådgiver) ved hjelp av Marte Meo-metoden. Eksemplet skisserer en strategi for endringsarbeid i forhold til en lærers pedagogiske utfordringer. Jeg har valgt aksjonsforskning for å kunne beskrive et pedagogisk endringsarbeid der fokus er satt på elevers lærings- og utviklingsprosesser. Endringsarbeidet dokumenteres gjennom et eksempel på kontekstuell analyse i utvikling av kompetanse i forhold som kan føre til positive relasjoner og trygg klasseledelse. Jeg har valgt teori om klasseledelse og kommunikasjonsprinsipper fra Marte Meo-metoden som basis for gjennomføre arbeidet. Teori fra Daniel Sterns (1934-2012) forståelse av utvikling av selvet og John Bowlby (1907-1990) forståelse av barn og unges behov for trygg tilknytning knytter jeg til forståelsen min av Marte Meos kommunikative prinsipper. Prosjektet beskriver en strategi der lærer og PP-rådgiver samarbeider om å analysere videoopptak fra klasserommet av hvordan de kontekstuelle interaksjoner, altså av hvordan elevenes handlinger påvirkes av lærerens klasseledelse. Ny informasjon og forståelse av hvordan elever utrykker behov for utviklingsstøtte, kan føre frem til mer spesifikke tiltak gjennom lærers relasjons- og læringsledelse. Endringer i lærers læringsledelse kan i sin tur føre til økt læringsutbytte for flere elever. Problemstillingen tar utgangspunkt i pedagogiske spørsmål rundt erfarte utfordringer i undervisningspraksis. Strategien har som mål å tilføre læreren og meg selv en systematisk og analytisk refleksjon over mulige måter å møte utfordringene når det gjelder tilpasset opplæring. Sentralt for endrings- og utviklingsarbeidet i strategien er at eventuelle endringer skal komme elevene til gode i form av et trygt og positivt læringsmiljø.
Avhandlingens problemstilling settes således opp som to forskningsspørsmål: 1) ”Hvilke pedagogiske utfordringer møter lærer med hensyn til uro i undervisningstimen?”. Dette spørsmålet utkrystalliserte seg etter første intervju med lærer. Det oppfølgende spørsmålet ble deretter: 2)”Hvilke endringer i min (lærerens) undervisningshandling kan føre frem til at elevene oppnår økt fokus når jeg introduserer nytt fagstoff?”. Oppfølgingsspørsmålet er ment å åpne for en samtale om visjoner, ønsker og muligheter i forhold til hvordan de erfarte utfordringene kan møtes. Forskningsprosessen er ment å komme til nytte for begge partene som deltar, slik at ny kunnskap eller bevissthet om undervisningshandlinger kan føre til kompetanseutvikling både innenfor lærerens og min egen praksis.
Jeg har valgt en kvalitativ metodisk tilnærming for denne avhandlingen. Forskningsarbeidet gjennomføres som en singlekasusstudie, og har en tydelig prosessorientert tilnærming. Prosessen har fokus på pedagogisk praksis og refleksjoner over hvilke undervisningshandlinger som kan føre til økt læringsutbytte for elevene som en enhetlig gruppe. Aksjonsforskningsstrategien bygger på Marte Moe-metodens metodiske løp og dens kommunikasjons- og samspillselementer tilpasset skolen. Videoopptak anvendes i alle faser av prosjektet og opptak fra undervisningssituasjon anvendes som et kontekstuelt grunnlag for refleksjon over pedagogiske og demokratiske prosesser.
Erfaringen min fra pedagogisk aksjonsforskning tilsier at strategien kan fremme utvikling av en reflekterende og demokratisk praksis, der lærers reaksjon kan snus til en refleksiv og forebyggende intervensjon. Endrings- og utviklingsprosessen har dreid seg om å knytte kunnskap om verdien av alle deltageres opplevelse av inkludering og anerkjennelse i et felleskap. Marte Meo-metoden som innovasjonsverktøyverktøy i utvikling av kommunikative ferdigheter opplever jeg kan anvendes samarbeidet mellom skole og PPT om forebyggende intervensjoner for bedring av elevers læringsmiljø. Metoden fremmer en demokratisk forhandlingsprosess mellom lærer og meg om hvordan vi tolker hvilke behov elevene utrykker. Metoden fordrer at PP-rådgiveren også har en kritisk tilnærming til sin egen kommunikative rolle og søker utviklingsmuligheter i egen kommunikasjonskompetanse parallelt i samarbeidet. På den måten ivaretas lærerens utviklingsprosess slik at endring av kommunikasjon i hennes undervisningshandlinger komme av eget initiativ og egen kraft.