Sammendrag
Temaet for denne avhandlingen er forholdet mellom prosessuelle og materielle spørsmål i sivile saker. Rettspraksis og teori illustrerer at grensen mellom disse kan være vanskelig å trekke. Hvorvidt et spørsmål skal klassifiseres som prosessuelt eller materielt kan oppstå i flere sammenhenger. I denne avhandlingen er det grensen mellom det prosessuelle krav om rettslig interesse og materielle spørsmål som står i fokus. Samtidig vil en mindre del av avhandlingen bli dedikert til andre prosessforutsetninger hvor grensene mot materielle spørsmål kan være uklare.
Den overordnede problemstillingen i avhandlingen er i hvilken utstrekning den prosessuelle vurderingen av om kravet til rettslig interesse er oppfylt kan holdes adskilt fra vurderingen av om saksøkers materielle krav kan føre frem.
Når denne problemstillingen reises i praksis er innfallsvinkelen en litt annen. Problemstillingen som da oppstilles er hvilke spørsmål retten skal prøve som ledd i den prosessuelle vurderingen av om kravet rettslig interesse er oppfylt, og hvilke spørsmål retten først skal prøve ved realitetsbehandlingen av det materielle kravet. I forbindelse med denne problemstillingen har det blitt vanlig å fremheve betydningen av partenes pretensjoner. I hvilken utstrekning retten skal bygge på det saksøker pretenderer om at kravene til rettslig interesse er oppfylt, er derfor også en problemstilling i denne avhandlingen.
En underproblemstilling er hvilken betydning det har om kravet til rettslig interesse blir behandlet som et prosessuelt eller materielt spørsmål.
En annen underproblemstilling i avhandlingen er hvordan konklusjonene om rettens prøving av kravet til rettslig interesse harmonerer med noen observasjoner om rettens prøving av om andre prosessforutsetninger er oppfylt.