Sammendrag
Mange gravide og ammende bekymrer seg unødig for eksponeringer under graviditet og ammeperiode. Dette gjelder ikke bare legemiddeleksponeringer, men også eksponeringer for gasser, kjemikalier og matvarer, arbeidslivseksponeringer, samt ytre påvirkninger som støy og fysisk risting. Det finnes lite informasjon om hva skreddersydd rådgivning gjør med disse kvinnenes risikooppfattelse.
Masteroppgaven er tredelt og består av to retrospektive gjennomganger og en prospektiv studie.
1) Retrospektiv gjennomgang av henvendelser til Giftinformasjonen
Giftinformasjonen er det nasjonale kompetansesenteret innen akutte forgiftninger. Vi ønsket å foreta en gjennomgang av henvendelser hvor forgiftningene var registrert som selvforskyldte eller skyldtes misbruk hos gravide eller ammende. Forgiftninger der vaktpersonalet vurderte at det var risiko for eller etablert en moderat eller alvorlig forgiftning og som skyldtes uhell ble også gjennomgått. Studieperioden var 2007-2012, og Giftinformasjonen fikk totalt 3128 henvendelser angående eksponeringer hos gravide og ammende i denne perioden. Av disse var det totalt 72 henvendelser som oppfylte inklusjonskriteriene. De aller fleste av disse henvendelsene var eksponeringer for legemidler, etterfulgt av kjemikalier. I likhet med studier fra utlandet, var paracetamol det virkestoffet som hyppigst var årsak til forgiftning.
2) Retrospektiv gjennomgang av henvendelser til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Henvendelser til STAMI om arbeidsmiljøeksponeringer under graviditet og ammeperiode ble gjennomgått for de siste syv årene (2006-2012). Henvendelsene ble gjennomgått for å kartlegge hvilke henvendelser STAMI mottar. De ble blant annet vurdert med hensyn til brukere av tjenesten, type eksponering, samt hvordan henvendelsene blir vurdert og håndtert. STAMI fikk i alt 566 aktuelle henvendelser i perioden. De aller fleste var om eksponeringer hos gravide, og helsepersonell var den største brukergruppen. Hovedandelen av STAMIs svar var råd om hvordan arbeidsgiver skulle vurdere og håndtere den aktuelle eksponeringen.
3) Prospektiv studie ved Giftinformasjonen
I den prospektive studien var en av hovedhensiktene å undersøke hvordan gravide og ammende vurderer risikoen for skadelige effekter hos foster eller brystbarn etter eksponering for individuelt varierende agens. En annen hovedhensikt var å undersøke om skreddersydd rådgivning påvirker kvinnenes risikooppfattelse ved den aktuelle eksponeringen. Det ble også undersøkt om det er mulig å følge opp svangerskapsutfallet i etterkant av fødsel, slik det blir gjort ved teratologiinformasjonstjenester i en rekke land. Slik oppfølging er viktig for å kunne erverve ny kunnskap om potensiell risiko hos foster eller brystbarn.
Studiepopulasjonen består av gravide og ammende som selv tok kontakt med Giftinformasjonen for å få vurdert risikoen ved en aktuell eksponering, enten i forkant eller i etterkant av eksponeringen. Studien er tredelt og består av 1) undersøkelse av kvinnens risikooppfattelse med hensyn til egen eksponering før rådgivning av vaktpersonalet, 2) innsamling av data ved strukturert telefonintervju og nettskjema etter rådgivning og 3) oppfølging av svangerskapsutfall hos gravide.
Studien inkluderer data fra 148 kvinner. Før rådgivning scoret 92 av kvinnene en risiko på over 2 på en skala fra 0-10, hvor 0 er «ingen risiko for barnet» og 10 er «sikker skadelig effekt hos barnet». Etter rådgivning var dette antallet redusert til 22 kvinner. Vaktpersonalet vurderte også sin egen risikooppfattelse (skalaen var her 0-100 prosent økning av skadelige effekter over bakgrunnsrisikoen). Ingen av eksponeringene ble vurdert å øke risikoen utover 2 prosent. Kvinnene i studien var godt fornøyd med Giftinformasjonen, og 95,9 prosent svarte at de oppfattet samtalen med vaktpersonalet som tillitsvekkende samt at de ville brukt Giftinformasjonen på nytt ved lignende spørsmål.
Data fra studien viste at gravide og ammende bekymrer seg unødig for risikoen ved mange forskjellige typer eksponeringer (hovedsakelig legemidler og kjemikalier). Studien viste også at skreddersydd risikokommunikasjon reduserte risikooppfattelsen betraktelig, men at det var vanskelig å få kvinnen til å akseptere en «null-risiko». Dataene tyder på at kvinner som henvender seg til Giftinformasjonen i forkant av en eksponering oppnår en lavere risikoreduksjon enn kvinner som allerede er eksponert ved henvendelse. Dataene tyder også på at kvinnene har en vesentlig høyere risikooppfattelse etter rådgivning dersom vaktpersonalet selv anser at det foreligger en liten økning i risiko for foster eller brystbarn, sammenlignet med når vaktpersonalet angir at det ikke er noen risikoøkning.
Many women worry unnecessarily about exposure to chemicals and drugs during pregnancy and breastfeeding. These concerns not only relate to such things as inhalation of gases and contact with foodborne bacteria but also such things as physical stress or loud noises. There is very little information available as to how effective this specific advice/counselling is in altering these women’s perception of risk.
This thesis contains three parts; two retrospective reviews and a prospective study.
1) A retrospective review of calls to the Norwegian Poison Information Centre
The Norwegian Poison Information Centre (NPIC) is the national centre for information and to give advice to the general public and healthcare professionals on acute poisonings. When reviewing calls to the NPIC over the past six years we focused on self-intoxications and drug abuse by pregnant or breastfeeding women. Accidents risk assessed by the NPIC to constitute a moderate or severe intoxication was also included. During 2007-2012 the NPIC received 3128 calls regarding pregnant or breastfeeding women. Only 72 enquiries concerned self-inflicted intoxications, drug abuse and moderate or severe intoxications caused by accidents. Pharmaceuticals were the main cause of intoxications, followed by chemicals. Paracetamol was the drug most commonly associated with intoxications, in accordance with internationally published studies.
2) A retrospective review of enquiries to the National Institute of Occupational Health
Enquiries to the National Institute of Occupational Health (NIOH) over the past seven years (2006-2012) concerning work related exposures to harmful agents during pregnancy or
breastfeeding were reviewed. The goal was to characterize the enquiries according to users, type of exposure and how the incidents were assessed and handled. NIOH had 566 enquiries that matched the inclusion criteria. The majority of enquiries were related to pregnant women, and users were mostly healthcare professionals. The main part of NIOHs responses was to advise employers of pregnant women regarding risk assessment and risk management.
3) Prospective study at the Norwegian Poison Information Centre
The main goal of the prospective study was to describe how pregnant and breastfeeding women assess risk for harmful effects on the fetus or breastfeeding child after exposure to a variety of agents. Secondly, the study explored how personally adapted counselling affects the females risk assessment of the agent they were exposed to. The possibility of investigating the outcome of the pregnancy as compared to teratology information services abroad was also explored. The possible benefit of this would be to uncover potentially harmful agent or exposures toxicity to the fetus or the breastfeeding child.
The study included 148 pregnant or breastfeeding women who called the NPIC regarding risk assessment before or after exposure to different agents. Data was collected regarding three specific categories; 1) the women’s own risk assessment of the actual exposure before individual counseling, scored by a number on a risk scale (0-10), 2) a follow-up structured telephone interview and an internet based survey after counseling and 3) follow-up survey after birth.
The risk was scored on a scale from 0 to 10, where zero signified «no risk for the baby» and ten was characterized «certain harmful effect on the baby». A risk assessment score above 2 was scored by 92 of the women. After counseling, however, only 22 women had a score above 2. The counselors at the NPIC also scored their own risk assessment. This scale was from 0-100 percent increase in risk for harmful effects, and the counselors did not note an increase in risk above two percent for any of the exposures. The women in the study were pleased with the NPIC and 95.9 percent found the counseling to be trustworthy and stated that they would use the NPIC again if they had similar concerns in the future.
The study indicates that pregnant and breastfeeding women worry unnecessarily after exposure to different agents. An additional finding was that individually adapted risk information reduced the perceived risk of the study population significantly, although they do not accept a risk value of zero readily. The females who contacted the NPIC in advance of exposure had a lower risk reduction than females who made a call after exposure. A significantly higher risk perception score after counseling was noted if the counselor pointed out a slight risk increase for the fetus or breastfeeding child.