Sammendrag
Lippia chevalieri, Cassia occidentalis og Spilanthes oleracea er tre maliske medisinplanter som inngår i den standardiserte fytomedisinen Malarial, og er en av de syv godkjente ITM på det maliske markedet.
Den anvendes til behandling mot malaria, en sykdom som har høy frekvens i det tropiske Afrika. De nevnte medisinplantene anvendes også separat innenfor tradisjonell medisin. Produksjon av standardisert fytomedisin er bærekraftig og jobber til fordel for det aktuelle landet. Den anses som trygg og effektivt, og som et rimelig alternativ til konvensjonelle legemidler.
Det er utført en begrenset mengde forskning på Malarial, og de fleste studiene som har blitt gjort har rettet fokus mot evaluering av sikkerhet og den antimalariske effekten til preparatet. Forskning på polysakkarider i Malarial har ikke vært utført tidligere, men fordi polysakkarider fra planter er kjent for å ha immunmodulerende egenskaper er det derfor relevant å utføre struktur- og aktivitetsstudier av polysakkarider på L. chevalieri, C. occidentalis og S. oleracea.
Tørkede, pulveriserte plantematerialer ble ekstrahert med organiske løsemidler for å fjerne lavmolekylære og upolare forbindelser. Polysakkaridene ble isolert ved ekstraksjon med 50 % etanol i destillert vann, 50 °C og 100 °C destillert vann. Ekstraktene ble opprenset ved ionebytterkromatografi med ANX Sepharose 4 Fast Flow (high sub) til sure og nøytrale fraksjoner. Noen av de sure fraksjonene som ble isolert ved ionebytterkromatografi ble ytterligere renset på en gelfiltreringskolonne koblet til FPLC-apparatur. Metoden ble kun anvendt til bestemmelse av molekylvekt. Rå-ekstraktene og utvalgte fraksjoner ble tilslutt undersøkt i struktur- og aktivitetsstudier.
På bakgrunn av analyse av karbohydratinnhold og bindingsforhold viste det seg at alle fraksjonene inneholdt monosakkarider som er karakteristiske for pektiner. Det ble blant annet observert betydelige mengder homogalakturonan som er sammensatt av 1,4 GalA enheter i alle prøvene. En varierende mengde av RGI og AGII ble også observert i fraksjonene som ble testet. Få forgreningspunkter ble observert i Rha-enhetene i de utvalgte fraksjonene (LC50S1, LC100S2 LC50%S3, CO 50S2, CO100S1, SO50S2 og SO100S1), og i de fraksjonene (LC50S1 og LC100S2) som inneholdt 1,2,4 Rha eller 1,3,4 Rha noe som indikerer at disse prøvene inneholdt få områder med “hairy region”. 1,2-, 1,3- og 1,5 Ara ble i varierende grad detektert i de utvalgte fraksjonene. Undersøkelsene på bindingsforhold påviste at fraksjonene fra Spilanthes oleracea og LC50%S3 fra Lippia chevalieri hadde færrest bindingstyper av alle monosakkaridene.
Den biologiske aktiviteten ble undersøkt ved en komplementfikseringstest. Generelt sett viste rå-ekstraktene en bedre immunmodulerende aktivitet enn den positive standarden (BPII) og de isolerte fraksjonene, men om disse positive resultatene skyldtes polysakkarider er foreløpig ukjent. Før det kan trekkes en endelig slutning kreves det flere tester og undersøkelser som fokuserer på om andre komponenter i ekstraktene kan ha hatt innvirkning på testen. Medisinplanten Spilanthes oleracea var den planten med lavest komplementfikserende aktivitet av fraksjonene. I tillegg til rå-ekstraktene viste noen av de sure fraksjonene (LC50S1, LC100S2 og CO50S2) fra L. chevalieri og C. occidentalis seg å ha en bedre biologisk aktivitet enn BPII.