Sammendrag
Sammendrag
Tittel: Passasjerkontroll som terrorbekjempelse i norske havner.
Av: Kirsten Wiik
Veileder: Doktorgradsstipendiat Sigmund Book Mohn.
Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, mai 2013.
Forskningsfeltet i denne studien er havnesikring og passasjerkontroll. Målet har vært å undersøke hvordan passasjerkontrollen fungerer som terrorbekjempende sikringstiltak. Tilnærmingsmåten har vært å undersøke passasjerkontrollen utenfra og inn, - fra regelverk om politisk og operativ styring til drift og sikring av havner. Studiet tar utgangspunkt i dokumenter om samfunnssikkerhet og terrorisme og ikke minst ISPS-koden (International Ship and Port Facility Code) og den norske versjonen havnesikringsforskriften. Jeg har sett på havnenes overvåkings- og kontrollpraksis ved ombordstigning på ferger som skal til europeiske havner. Forskningsmetoden har vært å intervjue havneadministrasjonen i tre havner og noen passasjerer. Dette er kombinert med observasjoner og dokumentanalyse.
Studien viser at passasjerkontrollen i liten grad fungerer som «terrorkontroll», men at den er tilpasset en ramme som tilfredsstiller internasjonal havnesikring. Reglene er basert på at det til enhver tid eksisterer en terrortrussel i alle land og havner. I havnene er det motstand mot ISPS-kontrollregimet, men de har tilpasset seg og er mer fokusert på den kommersielle driften og i mindre grad på terrortrusler, og i enda mindre grad på passasjerkontroll på utleid område. Alle opplever høy grad av trygghet og mener at terrorangrep ikke kan hindres.
Eksepsjonell havnesikring kan bli det normale. Eksepsjonell sikring med strengere regler og høye gjerder er blitt det normale. En konsekvens av å følge et felles internasjonalt system med kun tre sikringsnivåer er at man vil måtte følge opp også dersom det strammes til. Dette er en del av en global tendens hvor det innføres stadig flere spesialiserte regelverk rettet mot terrorisme og straff, men som samtidig kan bli vanskelig å følge på grunn av omfanget. Vekterbransjen ser sikringstiltakene som en gavepakke idet regelverket krever at det må være vaktselskaper/tilsvarende som skal forestå sårbarhetsvurdering for havna og personkontroll av passasjerer.
God handel viktigere enn terrorbekjempelse. Studien viser at havnene styres etter myndig-hetenes handelspolitiske holdninger og egne handelsbehov, men at dette er kryssende interesser i forhold til terrorbekjempelse. I havnene har de ergret seg over høye kostnader og omfattende øvelser med vaktselskaper samt personkontroller. Fysisk sikring har imidlertid god effekt mot tyveri og er blitt et kvalitetsstempel ved salg av transportoppdrag. De har derfor inntatt en pragmatisk holdning og har tilpasset seg situasjonen.
Grenser for kontroll. I havnene opplever de at de har gjort det de kan for å fylle kravene til sikringstiltak, men at kontrollregimet er for strengt og at det er grenser for hvor mye kontroll man orker. Det er begrenset kontroll med hva som skjer på utleid område, noe som også understreker en pragmatisk måte å forholde seg på. Adgangskontrollen fungerer bra i gods- og passasjerterminaler, men det er ikke et vanntett system og ingen garanti for at uvedkommende ikke får adgang. Havnemiljøet er mot at personkontroll skal omfatte alle på havneområdet. Passasjerkontroll med bil er det mest sårbare området med hensyn til eventuelle bilbomber, men har den mildeste kontrollformen.
Panoptisk makt, profilering og samtalekontroll. Panoptisk makt virker selv uten kameraer og det virker på flere områder og på flere måter. Jeg har i tilknytning til dette framsatt en tese om at jo mer en føler seg overvåket dess mer villig er man til å akseptere strengere kontroll. Passasjerer kan akseptere å la seg kontrollere av billettører, vektere, tollere og politi, men ikke av militært personell. De har lav fryktkultur, men etterspør og vil samtidig akseptere flere kontrolltiltak dersom det anses som nødvendig. De mener det er grunn til å kontrollere om andre er terrorister, men ikke en selv. Dette har sammenheng med at de er vant med å bli kontrollert, forventer det og befinner seg på et område hvor de kan bli kontrollert. Vekterne bruker profilering som metode for å plukke ut «skumle» passasjerer til stikkontroll. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved denne metoden.
Porselenskontroll. I samme kategori er samtalekontroll som kontrollmetode. Dette brukes av vekterne og skipets sikkerhetsfolk for å luke ut syke passasjerer, som det kan bli plunder og heft med under reisen. Samtalekontrollen er skjør, og kan bli knust og forsvinne ved en eventuell strengere ISPS-kontroll.
Summary
Title: Passenger security check as counter-terrorism in Norwegian ports.
Written by: Kirsten Wiik
Supervisor: PhD candidate Sigmund Book Mohn.
The Department of Criminology and Sociology of Law, University of Oslo, May 2013.
The research field in this master thesis is port security and passenger security check. The aim has been to examine the passenger check as counter-terrorism policy. The approach has been to examine passenger control from the outside - from legislation on political and operational management to management and security of ports. The study is based on documents on civil protection and terrorism and especially the ISPS Code (International Ship and Port Facility Code) and the Norwegian version “Havnesikringsforskriften” (Port Facility Security Regulations). Further I have focused on procedures of port control, monitoring and checkpoint practices when boarding ferries going to the continental ports. The research method has been to observe and interview port authorities in three ports and selected passengers. This is combined with observations and document analysis.
The study shows that passenger security check to a small extent works as counterterrorism, but that it is adapted to a framework that meets the norm of international port security. The rules are based on the existence of a continual terrorist threat in all countries and ports. There is resistance to the ISPS-control in ports, but they have adapted and are more focused on the commercial operations and less on terrorist threats, the least on the passenger security check of the leased area. Everyone experiences a high degree of confidence and believes that terrorist attacks cannot be prevented.
Exceptional harbor defenses can be a normality. Exceptional security with stricter rules and high fences has become the norm. A consequence of following a common international system with only three levels of security, is keeping track if the minimum security level is dropped. This is part of a global trend in which more and more specialized legislation aimed at terrorism and punishment are introduced, but at the same time difficult to follow because of scale. The security industry sees security measures as a gift, because the rules require security companies/equivalent to conduct vulnerability assessment for port and passenger inspection.
Good trade more important than fighting terrorism. The study shows that the ports are controlled by the government's attitudes on trade policy and their own trading needs, but that these are conflicting interests in relation to counter-terrorism. In the ports, they resented the high cost and extensive exercises with security companies and personal checks. Physical security, however, has a good effect against theft and has become a mark of quality when selling transportation assignments. Therefore, their pragmatic attitude makes them adapt to the situation.
Limits of Control. In ports the personnel feel that they have done what they can to complete the requirements for safety, but that the control regime is too strict and that there are limits to how much control they are willing to take. They have less control over what happens in the leased area, which also emphasizes a pragmatic way of looking at it. Access control works well in freight and passenger terminals, but it is not a sealed system and no guarantee for unauthorized access. Port environment is against personal checks to include everyone in the port area. Passenger control by car, is the most vulnerable area in relation to any car bombs, but has the mildest form of enforcement.
Panoptic power, profiling and conversation control. Panoptic power works even without cameras and it works on several sites and in various ways. In connection to this I have made a thesis; the more a person feels he is being watched, the more willing he is to accept stricter control. Passengers may agree to be checked by a ticket controller, security guards, customs officials and police, but not by military personnel. They have low fear culture, but will demand and also accept additional control measures if deemed necessary. They believe there is reason to check if others are terrorists, not themselves. This is because they are used to being controlled, to expect it and are in an area where they can be controlled. Security guards use profiling as a method to randomly identify “creepy” passengers. This method may however be questioned.
Porcelain Control. In the same category is conversation control as a control method. This is used by the security guards and the ship's security people to weed out sick passengers, as it can be a hassle and an annoyance on the journey. Conversation control is fragile and can be crushed and disappear at any stricter ISPS control.