Sammendrag
Oppgaven er en tolkning av Job 42:1-6. Den anvender historisk-kritisk metode og litterær kritikk som er inspirert av Bakhtin. Den søker å finne Job sitt talersted, og hans rolle som eksemplarisk fortolker på vegne av sine venner. Jeg vil legge vekt på den hermeneutiske virksomheten som finner sted i skriftets virkningshistorie og hos dagens leser. Jeg leser Job kapittel 42 som et uttrykk for en dialogisk sannhet som bruker Job som personlig subjekt, men som ikke utelukker leserens erfaring. Livstolkningen som kommer til uttrykk i dette skriftet er tilgjengelig, selv om erfaringen er personlig. Dette vil åpne epistemet til Job, og imøtekomme kritikk fra litterært hold som ønsker en modernistisk tilnærming og rapporterer et meningtap i skriftets avslutning.