Abstract
Jeg har vurdert hvilken påvirkning klarspråkprosjektet har for forvaltningens veiledningplikt.
Min hypotese er at dårlig språk i NAVs vedtaksbrev forårsaker en formidlingsbrist mellom NAV og brukeren. Dette gjør at brukeren blir avhengig av lokale ressurser, både tidsmessige og kompetansemessige. Hvorvidt de er prisgitt denne veiledningen avhenger av deres personlige ressurser, også kjent som plassering ift Informasjonskløften (NOU 1994:17).
Jeg mener at formidlingsbristen gjør at personlige ressurser spiller en rolle i tildeling av velferdsgoder, og at det derfor reduserer rettssikkerheten til brukerne.