Sammendrag
Oppgaven har som intensjon å undersøke hvordan rektorer i de videregående skolene i Akershus opplever og forholder seg til skoleeiers ansvarsstyring knyttet til arbeidet med skoleforbedring.
På bakgrunn av et foreliggende datamateriale fra den fylkeskommunale Kvalitetsundersøkelsen og gjennom intervjuer av fylkesdirektøren for videregående opplæring og tre rektorer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune utforsker jeg hvordan disse aktørene ser på og stiller seg til ansvarsstyringens konsekvenser og implikasjoner.
Ut fra en kvantitativ analyse påvises sterk statistisk korrelasjon mellom to sumskårvariabler fra den fylkeskommunale Kvalitetsundersøkelsen som fanger opp skolenes tilrettelegging for kollektive læringsprosesser og organisasjonslæring. Derimot finnes det ingen statistiske forskjeller mellom grupper av skoler med hensyn til elevens tilbakemeldinger på lærernes vurderingspraksis. Forskjellen er større innenfor enn mellom disse gruppene av videregående skoler.
Ut fra en kvalitativ analyse av de fire intervjuene og sammenholdning av disse, viser utsagnene fra de tre rektorene at de opplever styringssignalene fra skoleeier som tydelige. Skoleeiers ansvarssystem åpner likevel opp for ulik fortolkning, forståelse og praksis. Det er i stor grad opp til rektor selv å velge hvordan arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleforbedring skal legges opp. I dette ligger det en fare for at skolene kan utvikle seg for mye i forskjellige retninger slik at tilbudet til elevene kan bli for ulikt. Men ansvarsstyringssystemet gir også nødvendig handlingsrom slik at rektor selv kan utvikle skolens praksis ut fra skolens egne forutsetninger. En viktig implikasjon for skoleeiers styring kan være å ta lærdom av prosesser og samarbeidskonstellasjoner og trekke nye temaer og aktører inn i arbeidsformer og møtearenaer som har vist seg produktive med tanke på arbeidet med skoleforbedring.