Abstract
Etter første verdenskrig sikret Frankrike seg mandatet over Syria og Libanon. Med Folkeforbundet i ryggen skulle den europeiske stormakten veilede og støtte mandatområdets befolkning i en prosess der målet var selvstendighet. I Libanon ble imidlertid historien en annen.
Denne oppgaven diskuterer hvordan Frankrike sikret seg kontroll i Libanon ved å alliere seg med de kristne maronittene. Den viser hvordan forholdet mellom stormakten og den lille katolske kirkegruppen utviklet seg til å bli et gjensidig nytteforhold, der Frankrikes handlingsrom etterhvert ble sterkt redusert. Resultatet ble at maronittene fikk større makt enn det som kanskje tidligere har vært antatt.