Abstract
I russisk eksisterer en gruppe ord, formlike med substantiv i nom.sg., som kan fungere som predikat i upersonlige setninger. Man sier gjerne at de tilhører den såkalte tilstandskategorien. Oppgaven ser på hvordan slike upersonlig-predikative substantiv har blitt behandlet i den russiske faglitteraturen, i tillegg til hva russiske språkforskere har sagt om fremveksten av disse ordene i upersonlige konstruksjoner. En undersøkelse av slike konstruksjoner i et utvalg gammeløstslaviske tekster forsøker å illustrere hvordan og i hvilken grad disse konstruksjonene opptrer på et tidligere stadium av russisk språk. Videre presenterer oppgaven et mulig forløp for konstruksjonens fremvekst, og ser den antatte utviklingen i lys av mekanismer for språklig endring: Reanalyse, aktualisering og ekstensjon, slik de presenteres hos Andersen (1973 og 2001), Timberlake (1977) og Harris & Campbell (1995). Det mulige utviklingsforløpet foreslår at substantivene i visse kontekster har blitt reanalysert som upersonlige ord som uttrykker tilstand eller vurdering, og videre at dette har skjedd under påvirkning fra upersonlig-predikative adverbkonstruksjoner. Sistnevnte antas å ha oppstått på et tidligere tidspunkt, også som følge av reanalyse. Som bakgrunn for begge reanalysene postuleres en endring i verbet бытьs semantiske og syntaktiske egenskaper. Oppgaven argumenterer videre for at egenskaper ved den upersonlig-predikative konstruksjonens overflatestruktur slik den fremstår i moderne russisk, som for eksempel upersonlig kopulaverb, er aktualiseringer av reanalysen. Undersøkelsen av gammeløstslaviske tekster frembrakte imidlertid få entydige eksempler på dette. Til slutt diskuterer oppgaven hvordan den upersonlig-predikative konstruksjonen kan ha blitt spredt til stadig nye substantiv. Da reanalyse antas å inngå i hver enkelt av disse utvidelsene, forkastes Harris og Campbells definisjon av ekstensjon som beskrivelse av en slik prosess. Leksikalsk spredning foreslås som et mulig alternativ, men siden det foreløpig finnes få arbeider som beskriver og definerer leksikalsk spredning innen syntaks, forblir dette kun et forslag.