Sammendrag
Med denne oppgaven ønsker jeg å besvare spørsmålet Hvem er Jonas Wergeland? ved å lese Jan Kjærstads trilogi om Jonas Wergeland – Forføreren (1993), Erobreren (1996) og Oppdageren (1999) – i lys av Georg Lukács' Romanens teori (1920). Anvendt på Jonas Wergeland vil den litteraturhistoriske utledningen Lukács foretar – beskrivelsen av en transcendental hjemløs verden, hvordan han knytter dette til fremveksten av romanen som sjanger, og hvordan han ser særlig dannelesesromanen som et forsøk på å lindre meningstapet – forhåpentligvis kunne gi noen svar på hvem Jonas Wergeland er, eller i det minste hvilke(t) jeg han leter etter, og i hvilken grad hans verden, et Norge i etterkrigstid og frem til tusenårsskiftet, fremstår som helhetlig og sluttet, slik den antikke verden fortonet seg for eposets helter.
Forsøket på å besvare spørsmålet Hvem er Jonas Wergeland? får i all hovedsak to spor: Ett spor peker mot dannelsesromanen, eller konstitusjonen av den moderne roman i sin alminnelighet, og følgelig mot en form-/sjangerdiskusjon som har til hensikt å type- og sjangerbestemme trilogien. Det andre sporet søker, om ikke det rent overfladiske svaret på spørsmålet, så i hvert fall en noe mer konkret utledning av hvem Jonas Wergeland ligner, hvor litterære forelegg kan gi en forklaring på hvem og hva som skjuler seg bak overflaten, masken eller ansiktet Jonas Wergeland – og det på en måte som trolig kan tilbakeføres til det første sporet angående romanen som sjanger.