Abstract
I oppgaven leser jeg Sara Stridsbergs roman Drömfakulteten – tillägg till sexualteorin med en hypotese om at romanen gjennom dens romantiske og selvbevisste bearbeiding av et anarkistisk-feministisk materiale, utforsker og forhandler mellom ulike syn på litteraturens muligheter og ansvar som samfunnsstørrelse.
Jeg bruker betegnelsen «feministisk intertekstuell metafiksjon» med tanke på at Drömfakulteten synes å reflektere over egen tilblivelse gjennom en lesende fortellemåte som problematiserer både representasjonen av et bestemt biografisk og litterært materiale og bruk av motiver og strategier med forbindelser til en større feministisk litterær tradisjon. Målet for oppgaven er å finne fram til en lesning som kan nærme seg det poetiske, det politiske og det litterært selvbevisste i romanen uten å redusere den verken til et politisk programskrift eller en ikke-politisk størrelse.
Ved å anvende narratologiske begreper og å ta utgangspunkt i analyser av romanens åpning(er) og «terskler» søker jeg en tekstnær forankring for lesningen. Mikhail M. Bakhtins begreper om polyfoni og dialogisme kommer til nytte i undersøkelsen av forholdet mellom hovedpersonen Valerie og forfatterfiguren Berättaren, og jeg trekker dessuten inn ulik feministisk litteraturteori for å kaste lys over tradisjonene Drömfakulteten går i dialog med. I lesningen av romanens bruk av SCUM Manifesto trekker jeg inn Valerie Solanas’ manifest til sammenlikning og nyttiggjør meg også teori og sekundærlitteratur relatert til manifestet.