Abstract
I denne oppgaven bruker jeg Annemarie Mols metode, empirisk filosofi, til å analysere opplevelsene til personer med diabetes som bruker selv-målingsteknologi til å kontinuerlig overvåke blodsukkeret sitt. Jeg undersøker hva som skjer når teknologi med en egen programmert intensjonalitet blander seg med den menneskelige kroppen.
Mine funn antyder at å leve med denne typen maskiner kan endre en brukers følelse av sin egen kropp på en serie forskjellige måter. Noen opplever at maskinene hjelper dem til bedre å skille mellom forskjellige fysiologiske fornemmelser, ved å bruke maskinene til å kalibrere sin følelse av sin egen kropp. Andre har den motsatte erfaringen, og mener de har mistet evnen til å føle nyanserte kroppslige variasjoner når disse endringene kontinuerlig oversetter til numre og desimaler. De outsourcer handlingen av å kjenne på kroppen til maskinene. Noen får fysiske fantom-reaksjoner når de ser på nummeret på maskin-skjermen, uansett om dette nummeret er koblet til ekte endringer i blodsukker-nivå eller ikke. Andre igjen inkorporerer den numeriske logikken fra maskinene på en slik måte at den blir en ødeleggende kraft som kolonialiserer deres dagligliv.
Jeg sammenligner disse erfaringene med to filosofiske teorier som fokuserer på det menneskelige subjektet og dets forhold til teknologi: Michel Foucaults konsept om 'selv-skriving' og Peter-Paul Verbeeks oppdaterte utgave av postfenomenologi. Jeg finner at disse teoriene trenger modifikasjoner for å klare å forholde seg til maskinene jeg beskriver, siden det er teknologi som både blander seg med den fysiske kroppen, samtidig som den har en sterk uavhengig intensjonalitet.
In this thesis I use Annemarie Mol's method of empirical philosophy to analyse the experiences of people with diabetes who use self-measuring devices to continuously monitor their blood sugar. I investigate what happens when technology with its own programmed intentionality intermingles with the human body.
My findings suggest that living with these kinds of machines can alter users' sensations of their bodies in a series of different ways. Some of them experience that the machines help them to better distinguish between different physiological feelings, using the self-measuring devices to calibrate their own sensations of the body. Others have the opposite experience, claiming that they lose the ability to feel nuanced bodily variations when these changes are continuously translated into numbers and digits. They outsource the act of sensing to the machines. Some get physical phantom reactions when they watch the number on the machine display, whether or not this number is connected to a real change in blood sugar levels. Others even incorporate the numerical logic of the machines in such a way that it becomes a disruptive force that colonizes their daily lives.
I compare these experiences to two philosophical theories that focus on the human subject and its relation to technology: Michel Foucault’s concept of self-writing and Peter-Paul Verbeek's updated version of postphenomenology. I find that these theories need modifications to be able to relate to and describe machines that are closely intermingled with the physical body, but that still have a strong independent intentionality.