Sammendrag
Tema for oppgaven er hvordan sosialarbeidere, og da spesielt sosionomer, kan forstå individuelt ansvar i dag, i spenningsfeltet mellom hensynet til klient og system. Utgangspunktet er den særegne dobbeltrollen sosialarbeidere står i som portvakt for velferdsstaten og som klientens advokat. Sosialarbeiderne utfordres når reformer med bakgrunn i New Public Management innføres for å effektivisere offentlig sektor. Forskning viser at det er et misforhold mellom velferdsstatens ambisjoner og de ressursene som stilles til rådighet. Det er i dette spenningsfeltet at behovet for økt forståelse av ansvar blir tydelig.
Bakgrunnen for valg av tema er et konkret eksempel fra praksis, hvor sosialarbeidere opplever at krav fra ledelsen ikke stemmer overens med egen faglige og etiske overbevisning. For å søke økt forståelse av individuelt ansvar drøftes ulike analytiske perspektiver i lys av praksiseksempelet. Tilnærmingen til tema er inspirert av narrativ etikk.
Oppgaven viser at dilemmaer og utfordringer som sosialarbeidere møter i dag ikke er av ny dato. Det å se på de lange linjene i historien gir økt bevissthet om det allmenne ved å ta ansvar og bli tatt ansvar for, å gi omsorg og å motta omsorg, men også om det tvetydige ved all omsorg. Disiplinering, paternalisme, makt/avmakt, verdig/ uverdig er sentrale begreper gjennom historien. Begrepene er relevante også i dag, både i et samfunnsperspektiv og på individnivå.
Et sentralt funn i oppgaven er betydningen av møtet med klienten, ansikt til ansikt. Filosofen Levinas utfordrer dagens førstelinjetjeneste ved å mene at ansvar vekkes i møte med den Andre, ansikt til ansikt, og at valget om å gi et gjensvar oppstår her. Sosialarbeidere har et stort etisk ansvar i kraft av sin yrkesrolle. Møtet i seg selv garanterer ikke at sosialarbeidere handler til beste for klienten. Det kreves mer enn kvalifikasjoner i form av teoretisk og praktisk kunnskap, det kreves at sosialarbeiderne har og tar i bruk dyder og egenskaper til beste for klienten. Møtet kan derimot stimulere til at dyder og egenskaper blir styrket.
For at sosialarbeideren skal kunne oppleve mening i spenningsfeltet mellom rollen som advokat og portvakt, er det nødvendig å forvente et gjensvar fra klienten. En verdig praksis avhenger av gjensidighet i møtet. Nærhet til klienten kan bidra til å styrke de egenskapene som må til for å gi omsorg til andre. Dersom møtet ikke skjer er det desto viktigere å være bevisst og å ta i bruk egenskaper og dyder til beste for andre. Utfordringen og oppfordringen er å rette blikket innover, mot en selv som profesjonsutøver for å kunne få en økt forståelse av ansvar.