Mot en ny forståelse? Perspektiver på religiøs identitet og forståelse av dialog blant unge kristne og muslimer

Abstract

Oppgaven er basert på åtte kvalitative intervjuer med fire kristne og fire muslimer, hvorav seks av de åtte informantene har deltatt i dialogvirksomhet mellom representanter fra ulike tros- og livssynsmiljø i Norge. Hovedproblemstillingen for oppgaven er: Hvordan ser unge kristne og muslimer på forholdet mellom dannelse av egen religiøs identitet og dialog? For å avgrense oppgaven har jeg valgt å forholde meg til to fokusområder: Hvordan forholdet mellom individualitet og sosiale strukturer kommer til uttrykk i informanters religiøse identitet, og hva de forstår med begrepet dialog. Disse temaene har jeg sett i forhold til konstruktivistisk identitetsteori, og filosofiske tilnærminger til dialog som vektlegger den mellommenneskelige relasjonen.

Et viktig bakgrunnsteppe er hvordan interreligiøs dialog er blitt en diskurs i Norge, og hvordan informantenes deltakelse i tros- og livssynsdialog kan sees i sammenheng med dette. Informantene markerer et ønske om kontakt på tvers av tro og livssyn. Sentralt for oppgaven er også hvordan en utbredt bruk av begrepet dialog gjør seg gjeldende i norsk kontekst, jeg har sett nærmere på hvordan begrepet forstås blan unge kristne og muslimer i Norge.

Et generelt trekk ved kristne og muslimer som jeg kom i kontakt med, var at de var opptatt av at dialog mellom representanter fra ulike tros- og livssyn i Norge kan være en potensiell ressurs på person- og samfunnsplan. Videre var de opptatt av at man i møte med andre kan lære mer om seg selv. Gjennom samtaler og samhandling med andre opplever informantene at deres refleksjonsevne over egen religiøs identitet vokser, og de opplever å bli mer bevisst på egne tolkningsrammer. I oppgaven viser jeg hvordan informantenes opplevelse av det mellommennesklige møtet som viktig, utfordrer moderne identitetsteori.

Informantenes forståelse av dialog sees i lys av filosofisk teori knyttet til mellommenneskelige relasjoner. Spesielt ligger fokuset på hvordan man forholder seg til andre i møte med disse. Jeg viser hvordan informantene har en felles forståelse av hva som danner et godt utgangspunkt for dialog, og hvordan dette kan sees i sammenheng med teoriene jeg anvender. Et viktig trekk ved informantenes forståelse, er at begrepet illegges en tydelig handlingsdimensjon. For dem kan dialog være å gjøre noe sammen, for eksempel ved at det markeres et felles ståsted. Slik kan dialog bli et uttrykk for en felles praksis, og handling i møte med samfunnet ellers. Noen av informantene åpner for elementer av diskusjon og debatt innenfor rammene av dialog. I oppgaven viser jeg hvordan dette utfordrer, og bryter med etablert forståelse av hva dialog er.