Sammendrag
Sammendrag
Oppgaven tar for seg hvordan unge, voksne bosniske muslimer ser på religionens rolle i deres tilværelse her i Norge. Studien er en kvalitativ undersøkelse hvor unge voksne bosniske muslimer har blitt intervjuet om deres forhold til religion i dagens Norge. Dette blir satt inn i en større europeisk sammenheng hvor jeg trekker frem hvordan Europa står som et religiøst unntak i verdenssammenheng . Det har i denne sammenheng vært spesielt interessant å se på hvordan bosniere står i en særstilling i forhold til deres bakgrunn som både muslimer og europeere. De har det seneste århundre utviklet en særegen identitet som bygger på en harmonisering av islamske prinsipper med de europeiske humanistiske verdier.
Ofte blir forholdet mellom muslimer og dagens Europa betegnet som et problematisk område. Oppgaven dreier seg således om dette forholdet; spenningspunktet mellom den praktiserende og den ikke-praktiserende muslimen, forholdet mellom religion som et offentlig anliggende og som individualisert tro. For mine informanter var møtet med den norske tilværelse relativt uproblematisk rent religiøst. Det henger i stor grad sammen med at mine informanter forholder seg til religion på en måte de selv sier ligner på nordmenns måte å forholde seg til religion på. Religion er noe personlig og individuelt som ikke manifesterer seg alt for tydelig i det offentlige rom. Det betyr at man godt kan være religiøs, men man skal ikke prakke sin religiøsitet på andre mennesker. For mine informanter har dette vært et gjennomgående og viktig poeng. Samtidig har de en nær kobling mellom religion og sin egen bosniske tradisjon og kultur. De poengterer hvordan bosnisk islam er annerledes enn mer konservative former for islam, ofte manifestert i form ev pakistansk islam. De søker altså ikke etter et rent islam blottet for kultur og tradisjon, men ser dette som to sider av samme sak. Samtidig er det tydelig å se hvordan de har et selektivt forhold til religion hvor de tidvis forholder seg til religiøse dogmer og andre ganger ikke ser ut til å forholde seg til religiøse dogmer i det hele tatt. Dette eklektiske forholdet til religion viser hvordan man kan snakke om en indre sekularisering og en individualisering av religionens betydning hos bosniske muslimer. Samtidig er de del av et fellesskap, hvor islam er en viktig del av dette som de har felles. Bosniske muslimer forholder seg altså på den ene siden til en bosnisk kulturarv, og på den andre siden til den norske kultur, hvor religionen både skiller bosniere og nordmenn fra hverandre og hvor måten man forholder seg til religionen gjør nordmenn og bosniere like.