Sammendrag
Utdrag fra oppgavens forord:
"Det kliniske lyset fra lysstoffrørene i taket gjorde interiøret på medisinrommet (om mulig) enda mer blendende hvitt. Kontaktsykepleieren (veilederen) min trippet utålmodig bak meg, mens jeg fomlet med blisterpakninger og dosettluker. Jeg så ikke på henne, men kjente utålmodigheten hennes stråle over hele ryggtavlen, nakken og bakhodet mitt. Til slutt kunne hun visst ikke dy seg lengre. Hun måtte ta bladet fra munnen. ”Dette går jo litt fortere med jenter. De har jo ofte mye bedre finmotorikk enn dere gutter.”
Den sosiale virkeligheten har det med å sette oss på plass og fortelle oss hvor vi hører hjemme, og ikke minst hvor vi ikke hører hjemme. Om det nå er vår egen kropp, eller en ikke så godt pedagogisk skolert sykepleier i femtiåra som formidler budskapet, så kommer det alltids fram.
Det er i slike situasjoner at kunnskapen om hvordan menneskene på subtilt og systematisk vis er delt inn i klasser og kjønn kommer til sin rett - ikke bare som interessant teoretisk øvelse, men som faktisk mentalt og sosialt selvforsvar. I stedet for å bare bli stående igjen med en følelse av å ikke høre til, gir klasse- og kjønnskunnskapen deg kognitive krefter – evne til å skjønne hvorfor følelsen kommer. Du klarer å sette det hele i kontekst, og forhåpentligvis forstå at det tross alt ikke er din skyld at hendene dine ikke kan la være å fomle og svette, eller at du blir snakket til som om du var et uvelkomment fremmedelement."
Denen oppgaven behandler sykepleien som kjønnet og klasset diskurs, praksis og fortelling. Den tar blant annet for seg om de som har skrevet om sykepleien som kjønnet ikke har øye for at den også er klasset. Den tar for seg Norsk Sykepleierforbunds profesjonskamp, diskuterer om de etiske retninsglinjene til NSFs kan ses som uttrykk for en middeklassediskurs og setter NSFs profesjonekamp under lupen for å vise at den er og har vært en strategi for å etablere sykpleien som en middelklassesfære og praksis. Oppgaven drøfter også kjønn og klasseteori nokså inngående, og legger vekt på å se forbindelsene mellom de to.