Sammendrag
Problemområde/Problemstilling:
Temaet for oppgaven er hvordan utopier påvirker samfunnsutviklingen gjennom utdanningsreformer og læreplaner. LK06 er en slik utdanningsreform og jeg vil analysere LK06 i lys av dens utopiske elementer. Velferdsstaten er et middel for å nå utopien om det ideelle samfunnet. Skolevesenet og utdanningsreformer er viktige instrument for å sikre oppslutning til velferdsstaten.
Problemstillingen for oppgaven er: Hvilken rolle spiller Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) i konstruksjonen av det utopiske Norge?
Hensikten med oppgaven er å kaste nytt lys over diskusjonen rundt læreplaner, posisjonen de har i samfunnet, hvilke verdier og normer som fremmes og hvordan de fremmes.
Metode:
Oppgaven er en tekstanalyse av LK06. De delene som analyseres er forordet, generell del, prinsippene for opplæringen og læringsplakaten og til slutt læreplanen for samfunnsfag. Oppgaven har derfor et diskursteoretisk perspektiv og en hermeneutisk metode. Dette perspektivet og denne metoden er valgt for å kunne si noe om både den eksplisitte teksten LK06, men også kunne si noe om de meningene som ligger bak utsagnene. Siden jeg opererer med metodiske begreper som skal klargjøre både et metodisk perspektiv og utgangspunkt vil jeg se på maktdimensjoner knyttet til utdanningsreformer og læreplaner, hvilket autoritativt aspekt som er tilknyttet læreplanene, bruken av et språk, forskjellige tolkningsnivåer, problematikk tilknyttet det å fortolke fortolkninger og begrepsbruk. Hensikten med mitt teorikapittel er å gi en idéhistorisk gjennomgang av begrepet utopi, og å finne meningsfulle definisjoner og dimensjoner jeg kan benytte i analysen av LK06.
Data/Kilder:
Hovedkilden for oppgaven er LK06. Det er også benyttet andre offentlige dokumenter som LK06 bygger på. St. melding nr. 30 (2003-2004) ”Kultur for læring”, NOU 2003:16 ”I første rekke” og NOU 2002:10 ”Førsteklasses fra første klasse”.
I tillegg benyttes et bredt spekter av pedagogisk og didaktisk litteratur og samfunnsvitenskaplig litteratur.
Resultater/Hovedkonklusjoner:
Utopianalysen gir meg tre aspekter som jeg kan benytte på analysen av LK06. Ønsket om noe bedre er en sentral del av utopier. Dette er gjeldende for både den mer tradisjonelle utopiteorien og den mer moderne utopiteorien. Det første aspektet tilknyttet utopianalysen er knyttet til den tradisjonelle utopiteorien der ønsket om noe bedre er representert i én ideell organisering og én ideell løsning på samfunnets problemer. Den mer moderne utopiteorien avviser denne ensrettingen på bakgrunn av det pluralistiske samfunnet. Prosessen for å avgjøre hva som er et ideelt og et dårlig samfunn er viktigere enn selve målet. Det tredje aspektet er individenes frihet og er viktig i begge utopiperspektivene.
LK06 er et komplekst dokument og en autoritativ tekst. Den er hjemlet i opplæringsloven og er et sterkt normativt dokument. På bakgrunn i utopiteorien finner jeg at LK06 bærer med seg elementer fra begge utopiperspektivene. Fra den tradisjonelle utopien finner jeg at LK06 fremmer én løsning som kan oppnås gjennom én ideell organisering. Metodefrihet for læreren, konkrete kunnskaps- og ferdighetsmål og velferdsstaten er eksempel på denne organiseringen. På den andre siden fremmes prosessen fra den mer moderne utopiteorien. LK06 legger betydelig vekt på medborgerskap og aktiv deltakelse i demokratiske prosesser. For å oppnå dette er kommunikasjon viktig og det trekkes likheter til diskursdemokratiet og det deliberative demokratiet. I eksplisitte kunnskaps- og ferdighetsmål følges ikke viktigheten av medborgerskap og aktiv deltakelse i demokratiske prosesser opp. Det er kun ett kunnskaps- og ferdighetsmål på grunnskolenivå som er knyttet til disse ferdighetene. Jeg argumenterer for at en styrking av elevenes innflytelse på egen skolehverdag er viktig for å trene disse ferdighetene. Jeg vil også argumentere for at LK06 dobbeltkommuniserer viktigheten av medborgerskap og aktiv deltakelse i demokratiske prosesser. Dette vil si at det er opp til hver enkelt lærer og han/hennes mulighet og evne til å prioritere disse ferdighetene. Læreren er ”fri til” å prioritere disse dersom han/hun finner det hensiktsmessig, men at elevene i mye mindre grad er ”frie til” å påvirke egen skolehverdag. På denne måten kommer dobbeltkommunikasjonen av medborgerskap og aktiv deltakelse i demokratiske prosesser fram i LK06. Skolen skal blant annet gjøre elevene klare til en fremtid som aktive medborgere i samfunnet, men feiler på punktet og dette kan representere en fare for et levende demokrati