Sammendrag
Læreplanen stadfester at formålet med samfunnsfaget er ”å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdier og likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltaking”. Utgangspunktet for denne oppgaven var å undersøke arbeidet med å utvikle elevers demokratiske kompetanse i samfunnsfaget. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan samfunnsfagslærere opplever at de kan utvikle elevers demokratiske kompetanse, da spesielt de demokratiske verdier og holdninger.
Samfunnsfagsundervisning har nedfelt i sitt mål at den skal bidra til å utvikle elevenes demokratiske kompetanse. Denne kompetansen kommer fra kunnskap og forståelse, grunnleggende ferdigheter og personlige egenskaper, samt holdninger, evne og vilje til å delta i demokratiske prosesser.
Jeg har brukt et fenomenologisk forskningsdesign og brukt kvalitative intervjuer. Informantene har stor tro på at de gjennom å gi informasjon og kunnskap i undervisningssituasjon kan påvirke holdninger, spesielt i situasjoner der det er diskusjon. Læreren trenger derfor å ha gode kunnskaper om parlamentarismen, partiene og
den demokratiske prosessen og en evne til å formidle dette til elevene. Informantene fremhever det å bruke gode og relevante eksempler for å øke elevenes forståelse. Alle informantene legger vekt på betydningen av å diskutere temaer i samfunnsfagundervisningen.
Informantene har sagt at det å gi elevene selvtillit er noe av det viktigste de kan gjøre. De hevder at elevenes opplevelse av å bli tatt på alvor, er viktig for tro på egen medbestemmelse. Læreren kan også bidra ved å være en god rollemodell. Karakterer fremheves som en måte å vurdere refleksjonsevne på, ikke for å sanksjonere verdier og holdninger.
I oppgaven argumenterer jeg for at et deliberativt demokratisyn er hensiktsmessig å bruke i skolen for å nærme seg det dannelsesidealet som kommer tydelig frem i lovgivning og læreplan. Etter å ha sett dette i lys av Dewey, Habermas, Freire og Kohlbergs teorier konkluderte jeg med at det å diskutere, spesielt kontroversielle temaer, er en vei til å utvikle moralsk og politisk dømmekraft. At læreren bidrar til en subjekt – subjektrelasjon gjennom dialog, kan hindre en uheldig og autoritær maktrelasjon som lett kan springe ut av den naturlige maktbalansen i et klasserom. Videre kan elevaktive metoder være med å utvikle elevenes evne til problemløsing og samarbeid.